Studier av hydrokarboner som lekker fra dypere lag opp gjennom havbunnen skal gi forskere innsikt i norske petroleumssystemer, geologisk historie og tidligere tiders klima.
Rolando di Primio og Aivo Lepland er blant forskerne som ønsker å lære mer om gasslekkasjer gjennom forskningsprosjektet NORCRUST. Foto: Ronny Setså
Fra dype lag i undergrunnen pipler olje og gass opp gjennom havbunnen til vannsøylen. For enkelte økosystemer er disse pågående lekkasjene livsviktige. Spesielt på dypt vann, der solinnstrålingen er minimal, kan hydrokarbonene være en avgjørende energikilde for å opprettholde biologiske miljøer.
Lekkasjene varer ikke evig, men sporene etter dem kan bli bevart for ettertiden i form av fossiler, groper og karbonatskorper. Dette kan gi forskere verdifull informasjon om når lekkasjene har foregått, hvor kraftige de har vært, og om de har sitt opphav i olje- eller gassfelt dypt under havbunnen.
– Naturlige lekkasjer av hydrokarboner er en viktig del av petroleumsystemet som har vært oversett, forteller Rolando di Primio, petroleumsystemanalytiker i oljeselskapet Lundin Norge.
di Primio er én av tre Lundin-medarbeidere (de to andre er Harald Brunstad og Jon Halvard Pedersen) som i dag jobber i prosjektet NORCRUST (Norwegian margin fluid systems and methane-derived carbonate crusts – Recent advances in service of petroleum exploration).
NORCRUST har som formål å studere naturlige lekkasjer av hydrokarboner i Norskehavet og Barentshavet med nye, innovative metoder, der målet er å øke suksessraten for funn av nye hydrokarboner.
Gasshydrater vest for Svalbard
Det ligger mye «gammel» kunnskap og kompetanse i den nye prosjektgruppa. Både NGU og CAGE har tidligere gjort undersøkelser av pågående og tidligere lekkasjer på norsk sokkel, og Lundin har de siste sju årene gjennomført omfattende havbunnsstudier som NORCRUST nå bygger videre på.
I fjor gjennomførte partnerne sitt første tokt under det nye samarbeidet. Stedet var Vestnesaryggen i Framstredet vest for Svalbard, et område CAGE-forskerne har besøkt i flere år.
Her eksisterer metan både som gasshydrater og i fri form, med kontinuerlige lekkasjer gjennom havbunnen. Gasshydrater er «fryst» naturgass (metan) og vann som eksisterer under visse trykk- og temperaturbetingelser, typisk på grunne dyp i kalde strøk.
Vestnesaryggen regnes som et svært dynamisk gasshydratsystem som påvirkes av varme- og væskestrømmer fra den nærliggende midthavsryggen.
Ved hjelp av en ROV samlet forskerne inn skorper fra sjøbunnen. I tillegg ble det brukt avansert boreutstyr for å hente skorpeprøver fra ulike dyp under havbunnen. Håpet er at resultatene skal kunne tegne et bilde av hvordan lekkasjene har variert siden slutten av siste istid, og kanskje lenger tilbake i tid.
– Vi sitter allerede på svært mange dateringer, og vi ser at det var spesielt høye utslipp for ca. 15 000 år siden, pluss minus 3 000 år, altså etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid, forklarer di Primio.
– Én forklaring kan være at isens tilbaketrekning reduserte trykket i lagpakkene både direkte og i form av påfølgende landheving, slik at gasshydratene frigjorde gass som kunne lekke ut.
De tidligere dateringene kommer fra de ulike prosjektdeltakerne, og dekker flere steder i Barentshavet, samt utenfor kysten av Lofoten og i Nordsjøen.
I august vil NORCRUST gjennomføre et nytt tokt i Barentshavet, denne gangen i den sørvestlige delen i området rundt Harstadbassenget.
– I tillegg kommer vår første publikasjon fra prosjektet med dateringsresultater fra skorpene vi samlet i fjor. Vi jobber også parallelt med å ta i bruk nye former for dateringer og analysemetoder. Målet er å presse ut så mye informasjon som mulig fra materialet vi har samlet inn, forteller Lepland.
Lepland er forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE). Sammen med Terje Thorsnes (NGU) og Jochen Knies (NGU, CAGE) er han initiativtaker bak NORCRUST-prosjektet, som startet sommeren 2016.
Karbonatskorper forekommer i små områder rundt lekkasjestedene på havbunnen. De er harde, ru og egner seg godt som habitat for ulike former for marint liv. Foto: NGU / NORCRUST
Helhetlig tilnærming
Med Lundin, Statoil og Eni som medspillere i NORCRUST, videreføres også ideen om en holistisk tilnærming til forskningen. For prosjektet handler ikke bare om å lære mer om petroleumssystemene, men å kunne sette de i sammenheng med havbunnen, undergrunnen og de biologiske miljøene.
– Prosjektet har mange aspekter, og resultatene som kommer ut vil fortelle om både gasshydrater, klimasystemet, den geologiske historien, havbunnstopografien, vannsøylen og de økologiske systemene, avslutter Ronaldo di Primio.
LES OGSÅ: Gir innsikt i petroleumssystemene
