Kraterstrukturen trer tydelig frem i seismiske profiler. Nedslaget omdannet betydelige deler av krittlaget (grønt) til CO2-gass. Kilde: Nicholson med flere, 2025 (Nature Communications)
I en forskningsartikkel i tidsskriftet Nature Communications, legger forskere fra blant annet skotske Heriot-Watt University frem en grundig redegjørelse og nye bevis som er med på å bekrefte at Silverpit, et 3,2 km bredt krater i den sørlige delen av Nordsjøen, har et utenomjordisk opphav.
Krateret, som ligger 700 meter under havbunnen, ca. 130 km utenfor kysten av Yorkshire, ble først oppdaget i 2002. Det har lenge vært diskutert om strukturen er dannet av et meteorittnedslag, eller om det kunne forklares med geologiske prosesser som bevegelser av salt i undergrunnen eller vulkansk aktivitet.
Den nye studien har blant annet undersøkt nye, høykvalitets 3D seismiske data for å få et detaljert bilde av kraterets struktur. Dataene viser en sentral oppløftning, en ringformet grøft, konsentriske forkastninger som strekker seg opptil 18 km fra krateret, og flere sekundære kratere på den daværende havbunnen.
Disse trekkene er karakteristiske for nedslagskratere og utelukker alternative forklaringer som saltbevegelser eller vulkanisme, da ingen spor av slike prosesser ble funnet i nærheten.
Forskerne har også analysert borkaks fra en letebrønn boret i 1985 som ligger nær kraterkanten. Borkaksen inneholdt to sedimentkorn, ett av kvarts og ett av feltspat, som begge viste klare tegn på å ha vært utsatt for ekstreme trykkforhold (sjokklameller).
Biostratigrafiske data viser at nedslaget fant sted i et åpent marint miljø i midtre eocen, for 46 til 43 millioner år siden.
Kraterets asymmetriske struktur gir ledetråder om hvordan nedslaget skjedde. Konsentriske forkastninger er normale (strekkende) i nord, vest og sør, men reverse (komprimerende) i øst, og krumme radielle forkastninger finnes kun på vestsiden.
Dette, sammen med en 300 meters forskyvning av den sentrale oppløftningen mot øst-sørøst, indikerer at en bolide på cirka 160 meter traff havbunnen i en lav vinkel fra vest-nordvest.
Numeriske modeller antyder at nedslagsobjektet traff med en hastighet på 15 km/s, og skapte et krater på 3 km bredde og 1 km dybde innen 12 sekunder.
Nedslaget knuste og kastet ut store mengder materiale, som ble spredt av mer enn 100 meter høye tsunamibølger. Berggrunnen, som i stor grad bestod av kritt, ble pulverisert: En betydelig del av de opptil 2,2 km3 med materiale som forsvant fra krateret skal ha blitt omdannet til CO2 og kalsiumoksid som følge av det høye trykket, med en ujevn tekstur i det gjenværende krittlaget som resultat.
Vannet som fosset tilbake til krateret etter nedslaget, formet karakteristiske erosjonsmerker og avsatte et lag med omarbeidet materiale.
Silverpit-krateret kan bli det første britiske nedslagskrateret som får innpass i Earth Impact Database. En annen kandidat er den mye eldre Ullapool-strukturen i Skottland. I Norge har vi tre bekreftede nedslagskratre: Gardnos i Hallingdal, Ritland i Rogaland og Mjølnir i Barentshavet.
