– I år skal vi legge frem et nytt estimat som inkluderer mye data samlet inn gjennom tokt siden 2022, sa Hilde Braut, underdirektør Nye næringer i Sokkeldirektoratet (Sodir), under konferansen Seabed Minerals 2026 i Bergen i mars.
Det nye estimatet for havbunnsmineraler i norske farvann er ventet i tredje kvartal i år. Ifølge Braut vil den oppdaterte ressursvurderingen dra nytte av betydelig ny datainnsamling de siste årene, inkludert dybde- og videodata og fysiske prøver.
Sokkeldirektoratet har arbeidet systematisk med dyphavskartlegging siden 1999, og fått øremerkede midler for kartlegging av havbunnsmineraler siden 2017. Dette kulminerte i ressursvurderingen for havbunnsmineraler i januar 2023.
Tallene som den gangen ble lagt frem var tilsynelatende svært store. For eksempel var Sodirs anslag av tilstedeværende ressurser i sulfider (skorper kommer i tillegg) på norsk sokkel følgende:
38 millioner tonn kobber. 45 millioner tonn sink. 2 317 tonn gull. 85 000 tonn sølv. 1 million tonn kobolt.
geo365.no: Satte tall på det ukjente
Det er likevel stor usikkerhet forbundet med estimatet, som er basert på et begrenset (men økende) datasett for dyphavet som ikke oppfyller anerkjente rapporteringskoder. Likevel var vurderingen et stort steg fremover for å bekrefte at ressursene er til stede, og sannsynligvis i et betydelig omfang.
Braut ga ingen konkrete tall for den nye vurderingen, men løftet frem positive resultater fra sulfidforekomstene, for eksempel Jøtul langs Knipovichryggen som har en gjennomsnittlig kobbergehalt på 6,5 prosent.
– Vi var også gledelig overrasket over å se veldig høye gehalter av sølv og sink (217 ppm og 17 vektprosent) langs den sørlige delen av Knipovichryggen.
For skorper har etaten brukt dybdedata til å lage en ny dybdemodell som skal forbedre forståelsen av hvor skorper forekommer, og dermed styrke det kommende ressursestimatet.
Fortsetter kunnskapsinnhentingen
– Det er viktig at vi ikke mister momentum, men får mer kunnskap og fakta på bordet, sa energiminister Terje Aasland i et intervju med E24 i mars.
Anledningen var at Aasland hadde mottatt en medaljong laget av kobber med opphav i sulfidforekomsten Gygra langs Knipovichryggen i Norskehavet. Medaljongen var et bevis på at akademia og industri hadde lykkes med å forene krefter og demonstrere en full verdikjede for utnyttelse av havbunnsmineraler i Norge.
Likevel er videre utvikling satt på vent. Kort tid før EMINENT-resultatene ble presentert, besluttet regjeringen å ikke utlyse første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler i denne stortingsperioden – en utsettelse på minst fire år.
Norske industriaktører som ante muligheter på norsk sokkel har levd i limbo, og regjeringens avgjørelse sent i fjor kan ha vært spikeren i kisten. Noen ser heller etter muligheter internasjonalt.
geo365.no: Industrieventyret som glapp
I norske farvann vil imidlertid kunnskapsinnhentingen fortsette i statlig regi, blant annet via universitetene. Også Sodir vil fortsette å samle mer data, og Braut bekreftet tre planlagte tokt i år. Det overordnede målet for toktene er å tette «hull i kartet» med høyoppløselige batymetriske data, prøvetaking og videodata.
Metallholdig mudder
Ett av disse toktene vil finne sted i juni i år med Kronprins Haakon, i samarbeid med universitetene i Bergen og Tromsø og Havforskningsinstituttet. Ett av målene for dette toktet kan på sikt få betydning for vår forståelse av ressurspotensialet i norske farvann:
– Vi skal forsøke å samle inn prøver av mudder fra havbunnen for å lete etter mudder rik på sjeldne jordartsmetaller (REE).
Per i dag kjenner vi ikke til REE-mudder i norske farvann, men dette er en type mineralforekomst som blant annet opptrer i Stillehavet.
Mest kjent er kanskje forekomsten på 6 000 meters dyp nær øya Minami-Torishima i japansk økonomisk sone, der Japan nylig gjennomførte testproduksjon. Det har blitt estimert at de ti øverste meterne av forekomsten kan inneholde 1,2 millioner tonn REE-oksider, nok til å dekke global etterspørsel etter flere av de kritiske metallene i årtier.
geo365.no: Japan retrieves rare-earth-rich mud from 6,000 meters in deep-sea first
