Tidligere leder i NGU Morten Smelror mener Norge kan og bør spille en større rolle i overgangen til et grønnere samfunn. Vi har mange av mineralressursene det grønne skiftet krever.
Etter 12 år som administrerende direktør skal Morten Smelror bli forsker på heltid ved NGU. Foto: Ronny Setså
Etter 12 år i lederstolen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), trådte Morten Smelror av 1. august. I juni ble det klart at May Britt Myhr overtar som administrerende direktør ved den 160 år gamle institusjonen på Lade i Trondheim.
Smelror, som nylig fylte 60 år, ser frem til å gå inn i en senior forskerstilling ved samme arbeidsplass.
Det grønne skiftet
Smelrors CV mer enn antyder at han ikke bare er en engasjert forsker, men også en aktiv formidler.
– Foruten at formidling er samfunnsmessig viktig, er det også viktig for meg personlig. Det å forske og å skrive om forskning får meg til å reflektere, og det holder meg våken og oppdatert. Skriving er en viktig læringsprosess.
NGU-lederen har over 50 populærvitenskapelige artikler under beltet, i tillegg til tre populærvitenskapelige bøker, og om lag 80 kronikker, debattinnlegg og blogginnlegg (hvorav 27 på geoforskning.no).
Og innsatsen for å formidle geofaglig forskning og kunnskap til omverdenen har gitt håndfaste resultater. Det var for eksempel en kronikk i Adresseavisen i 2016 som fikk NHO til å løfte frem det grønne skiftet som tema på sin årskonferanse det påfølgende året.
– Det grønne skiftet er et viktig tema for meg, og det er av stor betydning for Norge fordi vi har mineralressursene som en overgang til et grønnere samfunn – «den grønne steinalderen» – med fornybar energi er avhengig av, poengterer Smelror.
Vindmøller, solcellepaneler og elbiler krever alle mye mer av visse metaller enn et fossildrevet samfunn. Av de relevante mineralressursene har Norge blant annet kobber, grafitt, silisium og sjeldne jordartselementer.
– Men skal vi være med i dette voksende markedet, må vi innse at toget går nå. Derfor var det svært ille at kartleggingsprogrammene i landet vårt ble lagt ned før jobben var ferdigstilt.
Nedlegging og kreative løsninger
Programmene Smelror viser til er MINN (Mineralressurser i Nord-Norge) og MINS (Mineralressurser i Sør-Norge). Gjennom disse programmene ble det gjort geofysiske målinger av store landområder, hvorav enkelte ble oppfulgt med geologisk kartlegging i felt i årene 2011-2015. I tillegg ble det utført en omfattende geokjemisk kartlegging.
Høsten 2015 kuttet Regjeringen i bevilgningene til mineralletingsprogrammene, og konsekvensen ble at innsamlingen av geofysiske og geokjemiske data mer eller mindre stoppet opp, og kartleggingen gikk over på sparebluss.
Ifølge Smelror har avslutningen av programmene hatt to uheldige konsekvenser. For det første vil videre kartlegging av mineralressurser i landet vårt gå betydelig saktere med færre potensielle nye funn i årene som kommer.
For det andre sender det et signal til omverdenen: Norge er ikke et land som ønsker mer mineralindustri. Dette slo tydelig ut i Fraser-instituttets årlige rapporter over hvor attraktive ulike land er for gruveindustrien.
– Etableringen av MINN- og MINS-programmene løftet oss opp på Fraser-rangeringene, men etter nedskjæringene har vi igjen falt betydelig. Vi får ikke investorer til å se mot Norge med slike usikkerheter, da investerer de heller i andre land.
Men flere kloke hoder i NGU har på kreativt vis klart å delvis opprettholde kartleggingsaktivitetene til tross for kutt i bevilgningene.
– Vi jobber med flere forskningsprosjekter der vi tar vi bruk geofysiske målinger. Ett eksempel er kartlegging av dypforvitring, der vi har med flere partnere som tar en del av regningen, deriblant oljeselskaper og Nye Veier AS. Pengene de har tilført har blant annet blitt benyttet til å fly over landet vårt med geofysiske måleinstrumenter, og slik har vi klart å sikre en del av kartleggingen, smiler Morten Smelror.
