Norges geologiske undersøkelse har under Morten Smelrors periode som direktør blitt stadig mer aktive internasjonalt. Mange års samarbeid med Russland har gitt særlig gode forskningsresultater.
Smelror x 2: Alle NGU-ledere blir honorert med et selvportrett på veggen ved NGU. Men ikke alle har et bilde av seg selv som ung gutt. Smelror fikk bildet i gave fra de ansatte på NGU da han fylte 50 år. Foto: Ronny Setså
Etter 12 år i lederstolen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), trådte Morten Smelror av 1. august. I juni ble det klart at May Britt Myhr overtar som administrerende direktør ved den 160 år gamle institusjonen på Lade i Trondheim.
Smelror, som nylig fylte 60 år, ser frem til å gå inn i en senior forskerstilling ved samme arbeidsplass.
NGU har ifølge Smelror blitt stadig mer aktiv utenfor våre egne landegrenser, og har en lang rekke samarbeidspartnere i blant annet de geologiske undersøkelsene i Russland, Kina, USA, Ukraina, Sør-Korea, New Zealand og de nordiske landene.
– NGU har vært og er en aktiv partner innen EuroGeoSurvey, sammenslutningen de geologiske undersøkelsene i Europa. Ett eksempel på at vi har gjort oss synlige internasjonalt er gjennom prosjektet der vi koordinerte undersøkelser av den geokjemiske kvaliteten på landbruksjord over hele Europa.
Jordprøver fra Europas åkre ble analysert. Forskerne fant raskt ut at geokjemien innad i et åkerområde viste små geokjemiske variasjoner. Dermed kunne analysene gjøres basert på kun én prøve per 2 500 km2, og således kunne «hele Europa» analyseres basert på drøyt 2 000 prøver. Resultatene viste at landbruksjorda i Europa generelt er tilfredsstillende.
Igjen ble kreativiteten innad i organisasjonen synliggjort da NGU bestilte opp 1 785 flasker med vann fra ulike deler av kontinentet.
– Vi gjorde geokjemiske analyser av vannet fra 1 247 grunnvannsbrønner ved 884 lokaliteter rundt om i Europa. Disse ble analysert for 70 ulike grunnstoff og resultatene ble krysset med Europas berggrunns- og løsmassegeologi. Dette ga oss et mønster som forteller noe om grunnvannskvaliteten, påpeker Smelror.
NGU har også bygget et godt forhold til Russland og russiske institusjoner gjennom mange år. Et godt eksempel på det gode vitenskapelige forholdet vises i at Norges geologiske undersøkelse sitter på 3,7 kilometer med kjerneprøver hentet fra Kola-halvøya og Karelen.
Prosjektet var en del av International Continental Drilling Programme (ICDP)-programmet som hadde som formål å hente prøver fra tiden da Jorda fikk en oksygenrik atmosfære. Internasjonale forskningsteam arbeider fremdeles aktivt med nye studier av disse kjernene.
NGU har også samarbeidet med Russland om å utvikle et felles geologisk atlas over Barentshavet, samt gjennom prosjektet Circum-Arctic, som har sammenstilt kart og databaser over bergrunnsgeologi, geofysiske potensialfeltdata, tektonisk utvikling og mineralressurser over hele Arktis.
– Arbeidet har til tider vært krevende, men det at vi ledet arbeidet med de geofysiske kartene og oversiktene over mineralressursene viser at vi har stor tillit blant de ulike partnerlandene, hevder Smelror.
Men det internasjonale samarbeidet som kanskje har vakt mest medieoppmerksomhet det siste året, er undersøkelsene av det som kan være verdens eldste liv i Canada.
I dette arbeidet deltok NGU-forsker Tor Grenne, og i etterkant har forskningen blant annet ledet til omtale i Dagsrevyen og internasjonale medier, anerkjennelse av NASA og at tidsskriftet Nature denne høsten legger en konferanse til Trondheim.
LES OGSÅ: Lite funn ga uante konsekvenser
