Oversiktskartet The Arctic and beyond presenterer Arktis i målestokk 1:10 000 000. Kilde: Norsk Polarinstitutt
The Arctic and beyond er navnet på det topografiske oversiktskartet i målestokk 1:10 000 000. Papirutgaven måler nesten én meter i høyde og bredde.
– Kartet var egentlig ikke tenkt å bli så stort, medgir topograf Anders Skoglund ved Norsk Polarinstitutt, og viser til at kartet, som har Nordpolen i sentrum, skulle ende på 60. breddegrad.
Men valget falt til slutt på 50. breddegrad for å få inkludert enkelte områder som inngår i de naturgeografiske definisjonene av Arktis, og de geografiske arbeidsområdene under Arktisk råd.
Skoglund fikk ideen til kartet for flere år siden, og har jobbet med det som et sideprosjekt i ledige stunder. Til tross for at Norsk Polarinstitutt står bak mange ulike kart fra både Arktis og Antarktis, er dette det første oversiktskartet over hele Arktis.
Topografen opplyser imidlertid at han kjenner til to liknende publikasjoner laget i Canada og Storbritannia, men mener at det var plass til ett til i kartfaunaen.
– Disse kartene gir en veldig mye riktigere geografisk framstilling av Arktis enn det man til vanlig ser i mediebildet, påpeker han.
Publikasjonen tilbyr også temakart i tre av hjørnene som gir kart- og nordområdeentusiaster informasjon om definisjoner av Arktis, havis og havstrømmer.
Norsk Polarinstitutt skriver at det ligger et møysommelig arbeid bak kartet. Skoglund har utarbeidet og tilpasset topografiske data som kystlinjer, elver, innsjøer, infrastruktur, skog, myr, dyrket mark, stepper, fjellskygger og havdybder.
Topografens største jobb har vært å velge ut stedsnavn og plasseringen av disse. For mye måtte utelukkes av hensyn til estetikk og lesbarhet. Skoglund laget et sett med regler for utvalg av blant annet tettsteder, elver, innsjøer, basert på mål som størrelser og avstander.
Ulike kart og navnedatabaser har blitt saumfart for å komme frem hva navnene omfatter og bestemme riktig plassering av dem.

Skoglund har konsekvent benyttet enkeltnasjonenes offisielle stedsnavn. Ett eksempel er en av hans kjepphester – Bjørnøya, som i mange publikasjoner har fått navnet Bear Island. Og Thule nordvest på Grønland skal hete Qaanaaq.
Noen navn krysser imidlertid landegrenser. Som Den skandinaviske fjellkjeden. Eller Østersjøen. I slike tilfeller benyttes engelsk.