På Svalbard kan geologene studere blotninger av en rekke kilde- og reservoarbergarter som også er utbredt i Barentshavet. Les mer og se bilder fra noen av fjorårets vitenskapelige ekskursjoner i Barentshavet.
Værbestandige paleozoiske bergarter danner spektakulære klipper.
Denne teksten er et norsk sammendrag av en engelskspråklig feltrapport skrevet av Fredrik Wesenlund (ARCEx). Hele rapporten og alle bildene finner du her. Alle foto: Fredrik Wesenlund.
Fjorårets feltsesong var lærerikt, spektakulær og trolig viktigst, en produktiv erfaring. Målet for feltarbeidet var å observere og samle triassiske skifre som skal analyseres basert på den geokjemiske sammensetningen.
Som PhD-stipendiat er mitt prosjektmål å få en bedre forståelse av de triassiske kildebergartene i det nord-nordøstlige Barentshavet.
Ettersom Svalbards geologi representerer geologien i Barentshavet eksponert på land, gir øyagruppa en formidabel mulighet til å bli kjent med de urgamle sedimentene på en måte som ikke lar seg gjøre med borekjerner til havs.
ARCEx-laget: Snorre Olaussen, Tyler Appleyard, Sten-Andreas Grundvåg og Fredrik Wesenlund.
Den første feltekskursjonen startet med en tidagers reise rundt Spitsbergen, Hopen og Edgeøya med M/S Stålbas. Cruiset var arrangert av Statoil (nå Equinor) og professor Snorre Olaussen ved UNIS.
Flere deltakere fra ARCEx, inkludert meg, deltok også. Jeg fikk mulighet til å samle flere prøver til prosjektet mitt mens vi oppsøkte ulike lokaliteter.
Den andre ekskursjonen gikk til Bjørnøya, også med M/S Stålbas, og ble ledet av Oljedirektoratet (OD) og professor Atle Mørk ved NTNU. ODs mål var å undersøke paleozoiske bergarter.
Sammen med Sten-Andreas Grundvåg, Sigrun Kvendbø Hegstad og Arild Andresen, undersøkte jeg de yngre triassiske blotningene over noen dager. Vi fant en hytte nær Miseryfjellet som vi bodde på disse dagene.
Den første feltdagen på Bjørnøya bød på godt vær med sol og lett skydekke. Den berømte Bjørnøya-tåken var tilstede, men utgjorde ikke noe problem, og vi fikk derfor samlet mange prøver.
Den andre dagen førte kraftig vind derimot til at det ble ansett som utrygt å utføre feltarbeid på Miseryfjellet. I stedet ble det utforskning i nærmiljøet, og vi besøkte en gammel blygruve nær hytta.
Miseryfjellet sett fra hytta.
Miseryfjellet i tåke samme dag.
Les hele feltrapporten og se flere bilder her
Vil du lese mer om triassiske bergarter og olje på Svalbard? Se:
Trias i Barentshavet – en skuffelse?
Oljemigrasjon på Svalbard
Dinosaurfotavtrykk i Kvalvågen på Spitsbergen.
