Muslinger på «sydenferie» i Framstredet, Svalbard

Etter siste istid i nord ble vannet på havbunnen i Arktis varmere og nye arter av muslinger koloniserte metangassutslippssteder i Framstredet.

Er du en av de nordboere som liker varme, spise godt og drar på ferie til «syden» der du kan unngå kulde og is i nord? Hvis ja, da har du noe til felles med nyoppdagede muslingarter i Framstredet.

I de siste årene har forskergrupper knyttet til Akvaplan-niva og UiT Norges arktiske universitet i Tromsø oppdaget flere muslingarter i det kalde og dype Framstredet mellom Svalbard og Grønland.

Disse artene kan kobles til metangassutslipp på havbunnen, såkalte «methane cold seeps». Dette er områder hvor gass strømmer naturlig ut av havbunnen og kan danne spesielle økosystem og dyresamfunn.

På den over 1000 meter dype havbunnen vest for Svalbard er det kaldt, stille og mørkt. Temperaturen på bunn er under nullpunktet (siden sjøvann ikke fryser ved 0°C.)

Det er få dyr som trives og er tilpasset kalde temperaturer også i dyphavet og hel del bunnlevende dyr unngår gjerne kulden selv om de har tilhørighet i nord. Det har imidlertid ikke alltid vært så kaldt på havbunnen i Framstredet.

Figur 1: Muslingene ble funnet i Framstredet, vest for Svalbard, på 79°N i områder der metangass naturlig strømmer ut fra havbunn. (Kart modifisert fra Jakobsson et al. 2012)

Kaldt i overflaten – varmere på bunn

I tidsperioden Heinrich Stadial (HS1), rett etter den siste istida for omtrent 19 000-15 600 år siden, var store deler av Skandinavia og Barentshavet fortsatt dekket av breis. I det dype Framstredet var det imidlertid åpent vann.

Under tidsperioden HS1 så var klima og forhold ved vannoverflaten karakterisert av kalde strømmer på overflaten, svære isfjell og mye sjøis fra isbreavsmelting. Det var altså enda kaldere enn i dag. Men hvordan kobles det til varme og muslingene i Framstredet?

Jo, selv om det tidligere var kaldere ved havoverflaten, så var det varmere vanntemperatur på havbunnen enn det er i dag. Under den kalde vannoverflaten strømmet det under HS1 inn varmere vann som gjorde at temperaturen på bunnvannet var opp til 2 grader varmere.

Tilstrømningen av det varme vannet og temperaturøkningen bidro til at flere muslinger koloniserte metangassutslippsstedene i Framstredet.

For ikke bare trives muslingene i varmere vann, de nyttiggjør seg også av god mat som dannes av bakterier som trives rundt metangassutslippene gjennom en prosess som heter kjemosyntese.

Fossile muslinger forteller om klima og miljø

I det siste så har vi altså oppdaget flere nye muslingarter og den siste i rekken heter Acharax svalbardensis. Muslingene har levd i Framstredet i hvert fall fra etter siste istid og gjennom en tidsperiode på flere tusen år da vannet var varmere rundt metankildene.

Men da bunnvannet ble kaldere så døde muslingene av enn eller annen grunn ut, og det eneste som står igjen er lag av muslingskall begravd i gjørmen på havbunnen.

Figur 2: Den nye muslingen har fått navnet Acharax svalbardensis og er sannsynligvis koblet til tilstrømningen av varmere bunnvann i Framstredet under Heinrich Stadial, HS1, omtrent 19 000 – 15 600 år siden. (Fra Hansen et al. 2019)

Det er fortsatt lite kunnskap om hvorfor disse muslingene ikke finnes i Framstredet i dag. Men skjellene fra muslingene sammen med andre data og aldersbestemmelser fra sediment, viser at de er koblet sammen med historiske temperaturvekslinger og klima.

Fossile skjell og dyr kan si mye om miljøforholdene på havbunnen og disse fungerer gjennom dette som et historisk bibliotek der vi mennesker kan gå tilbake og karakterisere miljøet tilbake i tid.

På den måten utgjør muslingene koblet til metangassutslipp i Arktis et viktige verktøy i studier av klima og hav.

Relatert innhold

Ambrose, W. G. J., G. Panieri, A. Schneider, A. Plaza-Faverola, M. L. Carroll, E. K. L. Åström, W. L. Locke, and J. Carroll. 2015. Bivalve shell horizons in seafloor pockmarks of the last glacial-interglacial transition: a thousand years of methane emissions in the Arctic Ocean. Geochemistry, Geophys. Geosystems 16: 4108–4129. doi:10.1002/2015GC005980

Åström, E. K. L., P. G. Oliver, and M. L. Carroll. 2017. A new genus and two new species of Thyasiridae associated with methane seeps off Svalbard, Arctic Ocean. Mar. Biol. Res. 13: 402–416. doi:10.1080/17451000.2016.1272699

Hansen, J., M. Ezat, E. K. L. Åström, and T. L. Rasmussen. 2019. New Late Pleistocene species of Acharax from Arctic methane seeps off Svalbard. J. Syst. Palaeontol. (1-16) doi:10.1080/14772019.2019.1594420

Hansen, J., U. Hoff, K. Sztybor, and T. L. Rasmussen. 2017. Taxonomy and palaeoecology of two Late Pleistocene species of Vesicomyid bivalves from cold methane seeps at Svalbard (79°N). J. Molluscan Stud. 10. doi:10.1093/mollus/eyx014