Forskere ved NGU skal kartlegge tidligere tiders havnivåstigning langs Norges kyst. Resultatene skal brukes i modellering av fremtidens havnivå.
Ved Lista stiger havet raskere enn landhevingen, viser målinger. På bilde tar forskerne prøver av tidevannsavsetninger. Foto: Anders Romundset
– Arbeidet er direkte knyttet til klimaendringene på jorda. Når isen i Antarktis og på Grønland smelter, stiger havet. Spørsmålet er hvor og hvor mye, og hvor sårbar kysten av Norge vil være for slike havnivåendringer, sier prosjektleder Thomas Lakeman og forsker Anders Romundset ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en sak på ngu.no.
Sammen med flere andre forskningsinstitusjoner skal NGU over de neste 4 årene lede forskningsprosjektet som har blitt finansiert av Norges forskningsråd med 10 millioner kroner.
Kartleggingsarbeidet tar for seg hele perioden etter siste istid og fokuset blir på periodene der endringene har skjedd raskest, samt i perioder der havnivået har vekslet mellom fall og stigning.
– Lokalt er strandlinjeforskyvninger et resultat av både endringer i havnivå og varierende grad av landheving. Historien er derfor ganske ulik for de forskjellige delene av norskekysten. Det nye prosjektet vil forsøke å avdekke og forstå årsakene til denne variasjonen, påpeker Romundset.
LES OGSÅ: Slik kan Kyst-Norge oppleve havnivåstigning
NGU skriver at dagens målinger viser en akselererende stigning av havnivået basert på tidevannsstasjoner og satellitter. Det er imidlertid ikkje kjent når denne akselerasjonen fant sted, og prosjektet vil fokusere på endringene de siste 2-3 000 år.
NGUs rolle i prosjektet er primært å skaffe data fra felt og tolke disse fra en lang rekke lokaliteter i Norge.
Mye data skal hentes fra sedimenter på bunnen av innsjøer, som fungerer som gode klima- og havnivåarkiver. Sedimentene kan gjerne fortelje om de har blitt avsatt i ferskvann eller saltvann, og saman med informasjon om innsjøene høyde over havet, gir dette et innblikk i tidligere tiders havnivåendringer.
Det omfattende feltarbeidet starter opp allerede på senvinteren i Finnmark, og prosjektet skal de kommende årene ha aktivitet både i Agder, langs Vestlandet og i Lofoten.
NGUs samarbeidspartnere i prosjektet er Kartverket, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Bergen (UiB), Høgskulen på Vestlandet (HVL), University of Ottawa og Memorial University i Canada.
