Paleontologer har funnet et fossil av et merkverdig pattedyr som levde i Madagaskar i krittiden.
Skjelettet av Adalatherium. Foto: Krause med flere, 2020
Paleontologene fra USA og Madagaskar valgte rett og slett å kalle dyret «crazy beast», eller Adalatherium hui, som er det vitenskapelige navnet.
Fossilet av Adalatherium ble funnet nordvest på øya Madagaskar, og har en kombinasjon av kroppslige sammensetninger som gjør det ulikt noe annet kjent pattedyr.
– Adalatherium er rett og slett merkelig. Å for eksempel finne ut hvordan det bevegde seg var utfordrende fordi forparten av dyret forteller oss en helt annen historie enn bakparten, sier Simone Hoffmann, én av forfatterne bak forskningsartikkelen som er publisert i tidsskriftet Journal of Vertebrate Paleontology.
For eksempel stikker bakbeina ut fra kroppen, mens frembeina holdes tett til kroppen. Bakbeina er dessuten store og muskuløse, mens frembeina er slanke.
Også tennene har fått forskerne til å klø seg i hodet over hva de egentlig har funnet. Fortennene er tilsvarende de vi ser blant gnagere som konstant vokser. De jekselliknende tennene er derimot unike – ulikt noe forskerne har sett tidligere.
Artikkelforfatterne påpeker at om de bare hadde funnet en jekselliknende tann blant de gamle sedimentære lagpakkene, ville de ikke ha visst hva slags dyr den hadde tilhørt.
Basert på analyser av kraniet har forskerne anslått at Adalatherium veide om lag 2,4 kg (1,5 – 3,6 med 95 prosent konfidensintervall), tilsvarende en liten huskatt. De fleste pattedyr i sen kritt var mindre enn rotter.
Professor og paleontolog Jørn Hurum ved Norsk senter for paleontologi ved Naturhistorisk museum er derimot ikke helt ukjent med det særegne fossilet.
Han kan fortelle at Adalatherium tilhører en gruppe som heter gondwanatheridene.
– Dette er en gåtefull gruppe som hittil kun har vært kjent fra en skalle, noe underkjever og løse tenner. Dette skjelettet viser for først gang tenner, kjever, skalle og kroppsskjelettet til en gondwanatherid i ett individ og ikke bare er løse knokler, forklarer Hurum.
Foto: Naturhistorisk museum
Ifølge paleontologen ble gondwanatheridene først beskrevet så sent som i 1984 og sett på som tidlige gomlere, gruppen som omfatter beltedyr, dovendyr og maurslukere.
Etter hvert ble det klart at tennene var så annerledes at dyrene ble flyttet inn i en egen gruppe.
Hurum påpeker også at tilfeldighetene rundt funnet av Adalatherium er spektakulære, funnet ble nemlig ikke gjort i felt.
– Steinblokken som ble samlet inn skulle kun inneholde en litt dårlig bevart krokodille. Under preparering fant de selvsagt krokodillen, men også en nyklekt krokodilleunge og altså dette hele skjelettet av Adalatherium i steinblokka, forteller han.
|
Åtte slekter
Så langt er det funnet åtte slekter av gondwanatherider, og som navnet henspeiler, holdt de til i de sørlige delene av kontinentene fra sen kritt til paleogen (superkontinentet Gondwana). Foruten Madagaskar, er de funnet i India, Afrika, Sør-Amerika og Antarktis.
Slektskapet til andre pattedyr er ganske uforståelig, de har blitt satt sammen med de gnageraktige multituberkulatene, men også med haramiyider og euharamiyidier, dette er tre grupper mesozoiske pattedyr som ikke har noen slektninger i dag.
Analyser av skjelettene til de forskjellige gruppene viser at de alle hører til en større gruppe som heter allotherider. Men hvordan den passer inn i pattedyrenes utviklingshistorie er ikke paleontologene enige om.
De få funnene av hele skjeletter som er funnet er så spesialiserte at det er vanskelig å se hva de stammer fra.
Kilde: Jørn Hurum |
Hurum mener også at Adalatheriums ben ikke er så unike som enkelte skal ha det til.
– At den hadde framlemmer under kroppen, men baklemmer noe ut fra kroppen er ikke unikt, mange mesozoiske pattedyr hadde ikke alle lemmene under kroppen ennå slik vi kjenner dagens pattedyr, poengterer han.
Og hva betyr det at bakbeina var betydelig større enn frambeina?
– Kanskje var Adalatherium hoppende, spekulerer Hurum.
