Forrige uke fikk forskerne endelig samlet kjerneprøver fra Mimirhøyden langs Vøringmarginen i Norskehavet. Disse prøvene kan fortelle om Atlanterhavets dannelse, utbredt vulkanisme og en klimatisk varmeperiode.
Sedimentære bergarter fra Mimirhøyden beskrives av Carlos Zarikian (IODP toktleder), John Millet (VBPR UK) og Geoffroy Mohn (University de Cergy Pontoise). Foto: Sverre Planke
I slutten av august startet forskerne på boreskipet JOIDES Resolution endelig boringen på Mimirhøyden.
Noen dager senere kunne Co-Chief Scientist og grunnlegger og daglig leder i Volcanic Basin Petroleum Research AS (VBPR) Sverre Planke meddele at IODP-toktet hadde nådd en milepæl – 1 000 meter med kjerneprøver var samlet inn.
Les mer om formålet med toktet her: Borer ned i gammel lava
Til geoforskning.no forteller Planke at de tok seg relativt god tid på Mimirhøyden og samlet inn betydelige lengdemetere med kjerneprøver.
– Vi boret først et ganske dypt hull (405 meter). Deretter boret vi 4 opptil 200 meter dype hull langs et profil med utgående stratigrafi.
Batymetrisk kart over den midtnorske marginen som viser borelokalitetene til IODP på Vøringplatået. Figur: Christian Berndt
Ifølge Planke er forskerne godt fornøyd med kjernematerialet (totalt 415 meter) de har samlet inn herfra over ni dager som omfatter paleocene og eocene sekvenser med innslag av vulkanske bergarter og askelag.
– Kjerneprøvene ble kontinuerlig analysert av biostratigrafene slik at vi hadde rimelig god oversikt over hvor vi befant oss i stratigrafien. Ny borelokasjoner kunne derfor optimaliseres ved bruk av P-Cable 3D seismikk som ble samlet inn av VBPR og Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) i fjor.
Lagrekkene de samlet inn inkluderer sedimenter avsatt under en 170 000 år lang varmeperiode for 56 millioner år siden kjent som Paleocene-Eocene Thermal Maximum (PETM).
Dette seismiske profilet viser de fem brønnene som er boret på Mimir-høyden. De består av bergarter av kritt, paleogen og kvartær alder og inneholder også magmatiske bergarter og askelag. Seismikken er høyoppløselig P-Cable 3D samlet av CAGE20-4-toktet i 2020. Kilde: Bünz med flere (2020)
Det er sannsynlig at varmeperioden er et resultat av den utbredte vulkanismen som fant sted i den nordøstlige delen av Atlanterhavet til omtrent samme tid.
Magmaen som ble avsatt under havbunnen skal ha varmet opp de sedimentære lagene og kan ha ført til dannelsen av store mengder drivhusgasser (CO2 og metan).
LES OGSÅ: Tester klimahypotese på Modgunn
Mimirhøyden er en såkalt transformmargin-høyde. Den ble dannet under den tidlige fasen av havbunnsspredning mellom Norge og Grønland for ca. 45 – 55 millioner år siden.
Noe av det som gjør Mimirhøyden unik, er at bergarter av pre-breakup alder (før Atlanterhavets dannelse) er eksponert på (eller svært nær) havbunnen.
Mimirhøyden er en såkalt transformmargin-høyde. Den nederste skissen indikerer at gamle sedimentære bergarter (mørkegrønn farge) er eksponert på havbunnen i skrenten av høyden. Illustrasjon: Polteau med flere (2020).
Seismiske data samlet inn av TGS i 1999 viste en serie av utgående refleksjoner langs Vøringtransformmarginen. VBPR og TGS gjennomførte et tokt den påfølgende sommeren for å prøveta den bratte skrenten ved Mimir.
Biostratigrafiske analyser av bunnprøvene påvist bergarter av både kritt og paleogen alder.
Strukturen ble kalt Mimirhøyden, mens en nærliggende sub-basalt-høyde fikk navnet Ygghøyden (en forkortelse av Yggdrasil).
Mímir er den norrøne guden for klokskap. Han vokter kunnskapens brønn under verdenstreet Yggdrasil.
– Målet vårt har siden 2000 vært å bore en kunnskapsbrønn på østflanken av Mimirhøyden for å studere stratigrafi, paleoklima og vulkanisme. Nå har vi sikret oss kjerneprøver fra fem vitenskapelige brønner boret under IODP-toktet, avslutter Sverre Planke.
