Et forskningsprosjekt på Island har demonstrert at CO2 kan lagres og mineraliseres samtidig som geotermisk energi hentes opp.
CO2 som har blitt injisert i undergrunnen ved Hellisheiði geotermiske kraftverk på Island har allerede blitt til stein. Foto: Matthieu Neville / Wikimedia Commons
– CO2 blir til karbonatbergarter, og H2S-gass blir til sulfidmineraler, sa Bergur Sigfússon i teknologiselskapet CarbFix under konferansen GeoEnergi 21 1. september.
ÍSOR er Islands svar på Norges geologiske undersøkelse.
CarbFix startet som et forskningsprosjekt i 2006 og har utviklet teknologien som gjør det mulig å lagre CO2 i basaltiske bergarter.
Island ligger på den midt-atlantiske spredningsryggen og mer enn 80 prosent av landet er dekket av basalt. Landet har ingen sedimentære bergarter som tradisjonelt sett har vært regnet som mest egnet for CO2-lagring.
CarbFix har blant annet drevet testforsøk ved Hellisheidi, Islands største geotermiske kraftverk. Hellisheidi slipper ut 99,5 prosent vanndamp, mens de resterende 0,5 prosentene hovedsakelig er CO2 (og noe H2S).
LES OGSÅ: Går dypere og varmere
Synker og blir til stein
Lagring av CO2 i basalt fungerer ved at CO2-gassen løses opp i vann før den injiseres ned i undergrunnen. Der reagerer den med enkelte mineraler i basalten og CO2 blir mineralisert til karbonatbergarter og dermed lagret «for evigheten».
Testforsøkene har vist at denne mineraliseringen skjer raskere enn forventet – i løpet av to år ble 95 prosent av CO2-gassen forvandlet til stein. Mineralisering er den tryggeste formen for CO2-lagring og minimerer risikoen for lekkasje.
En annen fordel med metoden er at det kullsyreholdige vannet har høyere massetetthet enn porevannet, og vil derfor synke til bunnen av reservoaret. Dette reduserer også risikoen for lekkasje.
Kan oppskaleres betydelig
Per i dag injiserer Hellisheidi kun en andel av CO2-gassen de selv produserer fra de geotermiske reservoarene i dypet (ca. 71 000 tonn siden 2014).
En av konferansedeltakerne spurte Sigfússon om hvorvidt det er mulig å oppskalere lagringen av CO2 til millioner av tonn per år.
– Ja, allerede i dag injiserer vi nok vann til å kunne løse opp og lagre ca. én million tonn per år, og det kan oppskaleres, svarte Sigfússon.
Til sammenlikning har Sleipnerfeltet lagret om lag 1 million tonn CO2 per år siden 1996. Fase 1 i Northern Lights-prosjektet har ambisjoner om å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år fra 2024.
– Men vi produserer på langt nær så mye CO2 selv. Det må importeres.
Enormt teoretisk potensial
CarbFix hevder teknologien øker det globale potensialet for CO2-lagring betydelig, ettersom sedimentære bergarter med et godt porøst reservoar og en forseglende takbergart ikke er nødvendig.
Selskapet skriver på nettsidene at det teoretiske lagringspotensialet er 4 000 milliarder tonn CO2 i Europa og 7 500 milliarder tonn CO2 i USA.
Til sammenlikning har det internasjonale energibyrået IEA beregnet at de globale utslippene av CO2 var 30,6 milliarder tonn CO2 i 2020.
CarbFix er avhengig av store mengder vann for å kunne lagre CO2. Neste år skal forskerne teste ut hvorvidt det er mulig å erstatte ferskvann med sjøvann. Det kan gjøre teknologien tilgjengelig også i tørre regioner.
– Vi vet at saltinnholdet kan påvirke løseligheten av CO2 negativt. Men det er trolig kun snakk om noen få prosenter, og vil ikke være avgjørende, sa Sigfússon.
Geoenergi 21 ble arrangert av Norwegian Center for Geothermal Energy Research (CGER, en del av NORCE).
