Olje- og gassfeltet Visund. Foto: Kjetil Alsvik, Statoil
Jeg forlanger en konsekvensutredning.
Noen uker før valget satte miljøvernministeren i gang en kampanje der han forfekter oljens forbannelse. Han vil at Norge skal gå foran og redusere både leteaktiviteten og produksjonen på norsk sokkel. Områder som ennå ikke er åpnet skal forbli uåpnet. Ministeren støtter seg til en rapport han har bestilt fra Rystad Energy vedrørende hva som skal til for at temperaturen på Jorda ikke skal stige mer enn to grader (det såkalte «two degree scenario» (2DS)).
Media kastet seg over muligheten for å angripe den industrien som landet vårt er velsignet med. Diskusjonen i etterkant er ikke lystelig.
Det viser seg at debattantene, med Teknisk Ukeblad i spissen (!), ikke klarer å skille mellom lisensierte blokker, åpne blokker innenfor åpnede områder, uåpnede områder, funn og felt. Aller minst forskjellen på reserver og ressurser. Det er altså en svært mangelfull forståelse av begreper som ligger til grunn for de etterfølgende diskusjonene.
Verre er det at diskusjonen bærer preg av idealisme, drømmer og total manglende vilje på forståelse for hva oljevirksomheten har betydd for landet vårt, ut over at statsbudsjettet kan nyte godt av det stadig voksende oljefondet (og dermed finansiere «kaffe latte-livet»).
Det toppet seg da det det ble gjort et nytt oljefunn i Barentshavet, og at dette åpner opp en ny, lovende petroleumsprovins opp mot 74 grader nord. Oljeindustrien jublet, det norske folk burde gjøre det samme, men nyhetene (jeg hører bare på NRK) domineres av at oppblåste Fredric Hauge og naive Rasmus Hansson mener at denne oljen bør forbli der den er. Det skulle tatt seg ut om oljeselskapene ble nektet utvinning etter at de har påvist at det ligger kommersielle mengder i reservoarene. Det blir litt som å ta Tesla-en fra Hauge etter at han har betalt inn et solid forskudd, fordi det viser seg at den el-kraften han forguder stammer fra kullkraftverk i Europa. Jeg antar han ville ha protestert – bitte litt.
I iveren etter å redde Jorda har en del norske politikere og miljøvernaktivister fullstendig mistet både fornuft og troverdighet. Når de forlanger redusert leteaktivitet, reduksjon i produksjonen (noen vil til og med avvikle all produksjon), og at det ikke skal åpnes flere områder, må vi forlange at de samtidig presenterer en konsekvensutredning. Jeg vil vite hva dette betyr for fremtidige inntekter av salg av olje og gass (for hvert av tiltakene), sysselsetting i og utenfor petroleumsnæringen, teknologiutvikling innenfor næringen, hvordan andre næringer mister et teknologilokomotiv, hvordan universitetsutdanningen vil påvirkes, hvordan oljeservicenæringen mister hjemmemarkedet, og hvilke konsekvenser det igjen har for virksomheten i utlandet, osv., osv. Listen er lang. Fordi vi har gjort oss avhengige av en global industri. Da kan vi ikke bare melde oss ut. Og hvis vi gjør det, ja da vil jeg ha svært god kunnskap om konsekvensene før jeg i det hele tatt gidder å reflektere over ideen.
Ingen er ivrigere enn miljøvernbevegelsen til å forlange konsekvensutredninger for hva oljevirksomheten betyr for miljøet. Nå må vi, hvis disse menneskene og organisasjonene mener alvor, få en konsekvensutredning for hva det betyr for landet om vi reduserer eller avslutter petroleumsvirksomheten, mens det fortsatt er store mengder olje og gass igjen på norsk sokkel. Når den foreligger, er det min gjetning at pipen får en annen lyd. Kanskje er det naivt å tro det vil bli gjort en slik konsekvensutredning, men vi ville i alle fall fått et opplyst grunnlag for en diskusjon om Olje-Norges fremtid. Det aner meg hva konklusjonen ville bli.
