Flyfoto over Kirkenes og det nedlagte sjødeponiet som ligger i den 16-km lange Langfjorden. Dumpingen foregår nå i Bøkfjorden, der miljøskadene ikke er synlige fra overflaten. Foto: http://kart.finn.no/
Geologiske ressurser er ikke fornybare. De er blitt oppsamlet av geologiske prosesser over millioner av år. Det vokser ikke en ny geologisk avling neste år, eller neste tusen år. I tidligere menneskegenerasjoner var ikke dette faktum viktig for geologer eller for samfunnet. Geologenes ansvar var å finne og beskrive forekomstene slik at samfunnet kunne bruke dem. Men nå er verden i endring.
På grunn av befolkningsøkningen og levestandardøkningen, er det nå klart at mennesker etter hvert vil bruke opp ressursene. Nå begynner geologer å tenke på havbunnens ressurser og månens ressurser.
Geologer har et nytt ansvar. I tillegg til å finne og beskrive forekomster, må geologer varsle samfunnet om at ressursene kan utvinnes bare en gang. De bør utvinnes til riktig tid og på riktig måte. Naturen, som også er begrenset og ufornybar, må også verdisettes og brukes mer forsiktig.
Tre gruveselskaper venter på godkjenning av nye prosjekter som er svært kontroversielle. Noen vil utvinne rutil i Engebøfjellet, noen vil utvinne kobber i Repparfjordsvinduet, og noen vil utvinne gull på Finnmarksvidda. Skadene ved disse planlagte virksomheter vil langt overstige samfunnsnytten og geologer har et ansvar å si dette høyt. Et godt slagord for norske geologer er jo ”Geologi for samfunnet.”
Ved Engebøfjellet er det planlagt å starte med et stort åpent dagbrudd som vil skade landskapet for alltid. Undergrunnsdrift er Best Available Technology (BAT) der, men de vil starte med dagbrudd, som er Cheapest Available Technology (CAT) for at gruveinvestorene vil få rask inntjening. Det bør ikke tillates.
Ved både Engebøfjellet og Nussir/Ulveryggen er det planlagt å dumpe gruveavgangen i havet (Førdefjorden og Repparfjorden). Dette er også CAT. For å transportere avgang til et sted der det kan brukes (som er BAT), vil det kreves en saktere utvinningstempo og kompliserte avtaler med lasteskip. Også dette vil hindre hurtiginntjeningen for gruveinvestorene.
Gruveavgang er knust stein, og bør betraktes som en geologisk ressurs. Norske sand- og grusforekomster er snart brukt opp, og Norge går over til knust stein for lokal bruk og eksport. Gruveavgang bør ikke dumpes i fjorder der den skaper miljøproblemer og ikke kan hentes opp igjen senere. Etter planen er det store mengder avgang som vil dumpes. I Repparfjorden blir det ca. 2 millioner tonn per år, tilsvarende i vekt og størrelse til 100 pressede bilvrak per time, året rundt. I Førdefjorden blir det 6 millioner tonn per år.
Det foregår forskning på malmoppredning og kvaliteten til gruveavgang vil bli bedre. Om noen år vil den nye avgangen kunne brukes til diker i Nederland og andre steder som er truet av havnivåstigning. Nederland bruker nå 50 millioner tonn per år. Men Repparfjords planlagt gruveavgang blir så forurensende at den ikke kan aksepteres i Nederland. Hvordan kan det da aksepteres i en norsk fjord? Sjødeponering, som det kalles, tillates ikke lenger i verden, med noen få unntak. Norge bør avvikle praksisen, ikke starte med nye fjorder.
En gullgruve på Finnmarksvidda vil berike gruveinvestorer og bidra til det lokale samfunnet i noen få år, men vil da legges ned. Naturen på vidda blir varig skadet. Nye gullgruver kan være kortvarige pengemaskiner, men er ikke nødvendig for det norske samfunnet nå. Det er heller ikke behov for mer gull i verden nå. Nok gull er lagret i verdens finansbeholdninger (som gullbarrer og gullsmykker) til 200 års industrielt forbruk. Gull som trenges til industri, inklusiv tannlegeforbruk, kan kjøpes. Eksisterende gullgruver utvinner nok nytt gull hvert år til 8 års industrielt bruk. Resten går til finansinvestorer. Det er alltid et marked for ny gull, men ikke et reelt behov.
Prisen på geologiske ressurser er stigende og vil stige mye mer. De siste tretti år har det knapt vært lønnsomt å drive gruvedrift i Norge. Man har vært nødt til å bruke billige løsninger, som sjødeponi. Nå med stigende priser blir nye gruver lønnsomme bare dersom Norge fortsetter å godta drift uten strenge miljøkrav og uten ressursskatt. Hvis vi venter noen år, kan drift lønne seg for hele samfunnet.
Les denne pdf-presentasjonen med flere argumenter for at det bør ventes med ny gruvetillatelser i Norge. Kom igjen med rettelser dersom du mener det er feil. Mine alternative ideer kan være nyttige for innsikt og diskusjon, men er selvfølgelig ikke feilfrie.
