Omriss av sedimentbassenger (rød strek) og forkastninger (sort strek) inntegnet etter Bøe et al 2008.
Se video nederst i innlegget.
Så: Noen kilometer utenfor Støtt i Meløy i Nordland, på Nordbreigrunnen, finnes det altså et oppkomme der ferskvann strømmer ut i havet.
Jeg har så langt ikke hørt om andre oppkommer beskrevet på samme måte som Nordbreigrunnens undersjøiske kilde.
Etter litt telefonering frem og tilbake med flere som kunne vite mer om oppkommet kom jeg i kontakt med Steinar Bakken fra Støtt, han er godt kjent med fenomenet. Oppkommet på Breigrunna har vært kjent generasjoner tilbake.
Undersøkt av NGU
Steinar forteller at ved laveste lavvann er det ikke snakk om mer enn et par- tre meter ned til toppen av grunna, hvor kilden strømmer ut.
På spørsmål fra meg om ikke utstrømningen endrer seg gjennom året, svarer han at det ser ikke slik ut, den er som den alltid har vært.
Men området ligger åpent til og bårene bryter fort over grunna mellom Fugløyfjorden og Stabbfjorden.
Berggrunnskart over området. Merk at de nærmeste skjær i nord og øst er av gneis.
Det er derfor vanskelig å følge med hva som skjer gjennom året her, båtføreren går ugjerne helt inntil og over grunna og oppkommet. Kun blikkstille hav er besøksvær.
Havbunnen mener Steinar Bakken er på fjell. Tidligere dekte taren hele Breigrunna, noe som var en fordel under fiske med not. Nota flaut oppå tareskogen, men kom du i ytterkanten av grunna kunne nota rives «forderva på reven fjell».
Taren er nå i fremgang igjen etter å ha vært borte. I en NGU-rapport fra 2011 vises det til at berggrunnen ikke kunne identifiseres siden grunnen var overgrodd med tang og tare.
Berggrunn som stakk fram var dekt med hvitt/lyst gult belegg. NGU observerte også temperaturanomali og fall i elektrisk ledningsevne over grunnen.
Forklaringa til oppkommet ved Støtt er jeg ikke sikker på, i NGU-rapporten indikeres det sammenheng med karstkanaler – huler. Noe ikke jeg finner helt overbevisende.
Vist på TV2
Etter at første del om oppkommet ble publisert her på geoforskning.no var jeg så heldig at jeg fikk et meget godt tips fra meløyfjæringen Mette Kvarsnes som har jobbet i TV2, om hvor TV-innslaget ble sendt i sin tid.
Tipset gjorde igjen at jeg fikk tak i en rekke nye opplysninger og jeg måtte skrive om hele innlegget.
Tipset førte frem til hvem sto bak TV-innslaget som jeg huska. Innslaget ble sendt som en del av TV2’s serie «Smak av Norge» høsten 1994.
Jeg ringte opp derfor opp researcher, reporter og programleder Per Tomas Govertsen. Han huska godt når han laget innslaget fra oppkommet ved Støtt.
Per Tomas ble igjen tipsa om oppkommet fra den gang TV2-sjef Finn H. Andreassen som er fra Meløy.
Reporter Per Tomas Govertsen smaker på ferskvannet ved Nordbreigrunnen. Skjermdump fra videoinnslag fra serien Smak av Norge vist på TV2, produsert av Media Service AS i Arendal.
Andreassen fortalte meg at han har hørt historien fra lokale fiskere og lest om oppkommet i en av bøkene etter svenske Pelle Molin (1864-1896) som etter sin død fikk publisert flere reiseskildringer i avisen Östersunds-posten, senere samla i ei bok fra 1913.
Videre forteller Finn H. Andreassen at ved Norsk Hydros fabrikk i Glomfjord fikk de samlet inn vannprøver fra oppkommet og analysert dette på laboratoriet der. Resultatet viste «fint ferskvann».
Et merkelig fjell
I Amund Hellands (ref. GEO 01/16) 1.bind om Nordland (1907) i verket om Norge er selve oppkommet omtalt.
Om Molin hadde vært ved kilden vites ikke, men han beskriver oppkommet i sammenheng med fjellet Skraaven (i dag Skroven) like bak Kunna (se kartet over) som et av de merkeligste fjell i Nordland.
Skroven beskrives som en vulkan som stadig har oppstøt av røyk fra revner og sprekker og hvor jorden skjelver i Nordland og Helgeland.
Dette oppstår ved «utsönningsvind» hvor vinden følger havet mot sør, og skal senest ha skjedd i 1894, hvor skjelvet var så kraftig at hus tippet overende.
Og denne vulkanen står da i sammenheng med kilden midt i havet hvor varmt ferskvann veller opp.
Molin avslutter med at forfatteren Jules Verne skulle grått av glede om han kjente til kilden.
Biskop J. E. Gunnerus, grunnleggeren av De Kongelige Norske Vitenskapers selskap i Trondheim og med ei biblioteksamling som utgjør basisen for NTNUs bibliotek har i sine samlinger en lignende beskrivelse av fjellet Skroven nedskrevet av en lokal prest på 16-1700-tallet. Her skal vinden komme fra sydsydvest…
Utstrømning av gass og væske
Gassbobler som stiger opp av Nordbreigrunnen ved Støtt. Skjermdump fra videoinnslag fra serien Smak av Norge vist på TV2, produsert av Media Service AS i Arendal.
Det var selskapet Media Service i Arendal som produserte Smak av Norge.
Per Tomas Govertsen og selskapet har vært så fantastisk velvillige at de har latt meg få vise innslaget fra oppkommet ved Støtt, for bruk her på geoforskning.no (se videoen nederst i innlegget).
I videoen ser man gassbobler og utstrømning av en væske blant steinene. Det er nok væskens tetthet som forklarer denne «skyen» som går ut, og det støtter opp om ferskvannstolkningen.
Skala mangler riktignok, i NGU-rapporten står det at det ble observert meget godt rundet stein opp mot 30 cm størrelse.
Steinene på Nordbreigrunnen, hvor «skyen» av en annen væske kan skimtes foran steinen, se også video. Skjermdump fra videoinnslag fra serien Smak av Norge vist på TV2, produsert av Media Service AS i Arendal.
Hva med geologien?
Det finnes flere typer akviferer som kan holde på vannet, som porøse løsmasser med forsegling over, eller porøse bergarter, men hvordan ble så disse løsmassene eller bergartene fylt med ferskvann?
Lavere lokalt havnivå kan forklare denne fyllingen, men slik en kjenner havnivåhistorien fra stedet vil vel det motsatte heller være tilfelle, nemlig høyere havnivå. Marin grense er om lag 75 – 80 meter ved Nordbreigrunnen.
Strøket på bergartene går ikke inn mot land, men følger kystlinja om en ser på geologiske digitale kart. De nærmeste skjærene i øst og nord består av gneis, se kartet.
Men kaledonske metasedimentære bergarter finnes i nærheten og følger strøket, blant annet langs Fugløyfjorden og vestsiden av Støtt. Det kan derfor tenkes at de finnes under sundene i området.
Disse bergartene som er lettere å erodere enn granitten dannet grunnlag for sundene, mens øyene av hardere bergarter sto igjen.
Det finnes også kalkstein blant metasedimentene og denne kan være kraftig karstifisert. Flere eksempler på store hulesystemer fins inne på fastlandet.
Karsthuler kan ofte forklare slike oppkommer nært land, da kan det henge sammen med stigende havnivå som har drukna den nedre inngangen til et hulesystem, mens vannet fortsetter å strømme gjennom og ut på den nye havbunnen.
Slike undersjøiske karstkilder kalles for vrulja og er mest kjent fra Adriaterhavet. Det finnes slike vrulja i Norge men mye nærmere land.
Karstifiseringen henger sammen med ferskvannsgjennomstrømning. Jeg tror altså ikke på at det er kalksteinshuler av samme alder som på fastlandet som er grunnen til oppkommet.
Sprekker og forkastninger alene kan kanskje føre vannet til oppkommet. Men hvorfra?
Folden med metasedimenter og dermed kalkstein på halvøya Kunna i øst kan riktignok tenkes å indikere et mer vestgående strøk ut i retning grunnen (se berggrunnskartet lenger opp).
Men fem – seks kilometer lange huleganger uten et eneste vindu (forkastning og/eller sprekker) opp til havbunnen på veien ut kan ikke stemme.
Forklaringen kan også muligens ligge to kilometer lenger vest.
I en artikkel i Marine and Petroleum Geology av Bøe et al (2008), omhandlende mesozoiske bassenger nært land i Norge skriver de om to slike sedimentbassenger påvist med seismikk ute på strandflaten på Nord-Helgeland.
Stabbfjordens meosozoiske basseng er det nærmeste, bare to kilometer unna i vest.
Sedimentbassengets avgrensning mot øst vises med ei forkastning på seismikken. Ingen steder kommer mesozoiske sedimentære bergarter opp til, eller over havnivå.
Fremmedstein på øyene utenfor er med på å bekrefte sedimentbassenget og den mesozoiske alderen. Kan det være en sammenheng med oppkommet og sedimentbassenget under Stabbfjorden?
Ting tyder ikke umiddelbart på det. Om en skulle tro på gass: Analyse av fremmedsteinene tyder på at eventuelle kildebergarter i Stabbfjordbassenget ikke er modne. Men her har isen kun skrapt på toppen av sedimentbassenget, hvor dypt kan bassenget være?
Så hvorfor bobler det gass opp, visstnok ganske så kraftig bobling her på Nordbreigrunnen?
Dersom det er ferskvann som kommer opp fra en dypere akvifer så kan avgassing av vannet forklare boblene. Det kan også forklare utfelling av belegg på steinene.
Prøvetaking må til
Eller, kunne det vært en tanke, med litt forsiktighet, å prøve å antenne disse gassboblene når de treffer overflaten?
Er det metangass fra råtnende materiale begravd under glasiale løsmasser som siver opp?
På havbunnskartet vises en undersjøisk rygg som går øst-vest, på tvers av strøket, innenfor grunnen. En morenerygg?
Uansett om det er gass eller væske som strømmer opp, prøvetaking og analyse må til.
Ferskvannsoppkommer ute på strandflaten er kanskje en merkverdighet, men kunne kanskje tenkes å være aktuelt for utnyttelse som krisevann en dag.
Ferskvann har en også påvist ved boring etter hydrokarboner ute på sokkelen i sedimentære bergarter. Ferskvannsfylte sedimentbassenger er omtalt for eksempel på Forskning.no i 2014 fra dansk sokkel.
Geo365.no skrev i 2008 om muligheten for utnyttelse av slikt ferskvann til havs.
Havbunnskartlegging har påvist pockmarks mange steder på kontinentalsokkelen vår, blant annet inne i Skagerrak, hvor utstrømning av gass eller væske danner groper på havbunnen.
Så var det kaffevannet da, er virkelig vannutstrømningen så kraftig at ferskvannet ikke blandes ut opp til overflaten?
Jeg er ikke helt overbevist av videoen og historiene. Dette må undersøkes.
Her er lenke til selve videoinnslaget på ca. fire minutter fra serien «Smak av Norge» sendt på TV2 høsten 1994. Reporter og programleder Per Tomas Govertsen har fått med seg skipper Tor Bakken sammen med dykker Tom Eliassen ut til Nordbreigrunnen, på anvisning fra Johan Falk. Legg merke til gassbobler og linse/sky som kommer ut mellom steinene. Denne videoen har jeg fått lov til å legge ut med velvillig tillatelse fra Media Service AS og fra reporter Per Tomas Govertsen.
Referanser
Bøe, R., Smelror, M., Davidsen, B., and Walderhaug, O., 2008, Nearshore Mesozoic basins off Nordland, Norway: Structure, age and sedimentary environment: Marine and Petroleum Geology, v. 25, no. 3, p. 235-253.
Gunnerus, J.E., 17?? Kirkehistoriske aktstykker samlet av biskop Gunnerus. Omtalt på nettside (lenke i tekst)
Molin, P., 1913. Nordland – Konturer till en reseskildring. Östersunds-postens tryckeri A. B., Stockholm.
Storrø, G., 2013. Hydrogeologiske og maringeologiske undersøkelser av Nordbreigrunnen i Meløy – 2013 – 2012.035 NGU-rapport, p. 13.
