«Hvert år publiseres det over én million vitenskapelige artikler, men hvor nyttige er de?»
Slik innleder Per Arne Bjørkum kronikken i NRK Ytring.
Bjørkum, som er professor emeritus ved Universitetet i Stavanger og forsker i Equinor, mener den store strømmen av stadig nye forskningsresultater man i vitenskapsteorien omtaler som gjetninger eller hypoteser, er uoversiktlig. Historien viser dessuten at de aller fleste av disse hypotesene på et tidspunkt vil bli avkreftet.
Isaac Newton brukte mer enn 20 år fra han fikk ideen om gravitasjon til han hadde en ferdig utviklet hypotese.
Naturvitenskapens historie viser oss at det som ble publisert var presise forslag til løsninger, skriver Bjørkum, og fremholder videre at mye av dagens vitenskapelige nyheter kommer i form av vage påstander.
Innen forskning er det ikke antall forskere som er viktig, men kvaliteten på dem, mener Bjørkum og påpeker at det på 1800-tallet til enhver tid kun var noen få tusen forskere. I dag er det 10 millioner.
Ca. 15 000 akademikere er sysselsatt i universitets- og høyskolesektoren i Norge i dag. De bruker om lag 50 prosent av tiden på forskning, resten på undervisning.
Bjørkum hevder avslutningsvis at forskning ikke er breddeidrett, og at vi må ta debatten om hvor mange offentlig betalte forskere vi bør ha i høyere utdanning. Selv mener han at flere akademikere bør prioritere å undervise.
Per Arne Bjørkum fremsatte i fjor en ny teori som innebærer at de geokjemiske modellene som benyttes i leting etter olje og gass ikke er gyldige. På den måten sår han tvil om geologene har blitt ledet på rett vei av dagens petroleumsgeokjemikere på sin jakt etter olje.
Teorien bygger på gamle ideer for hvordan tungolje dannes i kildebergarten tidlig i begravningshistorien.
