Innsjøen Siljan sentralt i Sverige utgjør en del av en sirkulær kraterstruktur. Meteorittnedslaget som skapte krateret kan kobles opp mot en masseutryddelse for om lag 380 millioner år siden. Foto: NASA Earth Observatory
Det oppdages stadig nye meteorittkratre (nedslagskratre) på jorda. I Norge kjenner vi per i dag til tre. Jorda bombarderes daglig av materiale fra verdensrommet, men det meste brenner opp i atmosfæren. Små partikler, mikrometeoritter, når derimot ofte jordoverflaten. Det kan også større meteorer og asteroider gjøre.
På verdensbasis kjenner vi til 190 bekreftede nedslagskratre. Diameterne på disse spenner fra 14 meter til ca. 160 kilometer (Vredefort i Sør-Afrika).
Flere av meteorittnedslagene har hatt en regional eller global påvirkning på livet på jorda, og generelt har de største sammenstøtene vært kjent for å skape mest skade. For eksempel antas det at nedslaget i Chicxulub i Mexico (nest største kjente krater, 150 km diameter) forårsaket utryddelsen av dinosaurene.
I en forskningsartikkel publisert i Journal of the Geological Society hevder spanske og britiske forskere at det ikke er størrelsen til en meteoritt og det påfølgende krateret som har mest å si når det kommer til masseutryddelser, men sammensetningen av bergartene som meteoritten treffer.
Forskerne har studert 44 nedslag de siste 600 millioner årene og kommet frem til at i alle tilfeller der nedslaget kunne kobles til en masseutryddelse (11), hadde nedslaget funnet sted i bergarter rike på kalifeltspat.
Artikkelforfatterne forklarer at selv om kalifeltspat ikke er giftig, kan materialet som slynges opp og ut av krateret under sammenstøtet påvirke atmosfæren. Store mengder av små partikler (aerosoler) av kalifeltspat kan endre dynamikken til skyer slik at de slipper gjennom mer av solstrålingen. Dette kan igjen bidra til oppvarming og et endret klima.
I tillegg kan aerosolene gjøre klimaet mer sensitivt for utslipp av drivhusgasser ved for eksempel vulkanutbrudd.
Forskerne tror partiklene fra meteorittnedslagene kan ha oppholdt seg i atmosfæren fra et titalls til hundretusener av år.
– Det har i årevis vært et mysterium for forskerne hvorfor enkelte meteoritter har forårsaket massedød, mens andre, selv veldig store, ikke har det. Det fjerde største kjente meteorittnedslaget i historien hadde ingen påvirkning på livet, men et annet nedslag, halvparten så stort, kan kobles til en massedød for fem millioner år siden, sier Chris Stevenson, én av forskerne bak artikkelen.
– Den nye metoden viser at hver gang i historien en meteoritt har truffet bergarter rike på kalifeltspat, kan det korreleres med en masseutryddelseshendelse, fortsetter Stevenson.
Kalifeltspat er en feltspat rik på kalium. Feltspat er en gruppe mineraler som utgjør omtrent 60 prosent av bergartene i jordskorpen.
LES OGSÅ: Smalt i bakken med voldsom kraft
