Jordskjelv har utløst flere leirskred, ras og steinsprang i Norge, viser ny forskning. Bildet viser resultatet av et steinsprang i Kvam kommune. Foto: NVE.
Jordskjelv er en av hovedårsakene til massebevegelser i områder med høy seismisk aktivitet. Norge er en stabil kontinental region med lav til moderat seismisk aktivitet. Tradisjonelt sett har derfor nedbør og snøsmelting blitt sett på som eneste utløsende mekanisme til skred.
Senere år har jordskjelv-forårsakede skred fått mer oppmerksomhet, men det finnes ingen systematiske studier som viser hvor mange skredhendelser i Norge som har blitt utløst som følge av jordskjelv.
Mathilde B. Sørensen, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen, har gjennomgått seismologiske data tilbake i tid for å se om det finnes en korrelasjon mellom skjelv og skredhendelser i Norge. Dette har hun blant annet gjort sammen med tidligere masterstudent Torbjørn Sletten Haga.
Geoforskning.no: Kan utløse skred
– Vi har identifisert totalt 18 skred trigget av 7 jordskjelv siden 1819, der hendelsene er spredt utover landet, fortalte Sørensen i sitt foredrag under det nordiske geologiske vintermøtet i Reykjavik i mai.
De har gjennomgått alle tilgjengelig data, som foruten seismologiske data inkluderer artikler, arkiver og beskrivelser fra øyevitner.
– Det var ikke bare huset som ristet, men også de omkringliggende fjellene. Store steiner ramlet ned og ble omgitt av en tåke av støv, gjenga Sørensen fra et øyevitne på Lurøy i 1819.
Lurøyskjelvet er det største jordskjelvet i Nord-Europa i historisk tid. Skjelvet kunne merkes over hele Nordland, og også i Trøndelag, Troms og nordlige deler av Sverige og Finland.
Geoforskning.no: 200 år siden “Lurøyskjelvet”
Alle hendelsene har blitt sammenliknet med meteorologiske data for å kunne fastslå at nedbør ikke har vært den utløsende faktoren til de bestemte skredene.
Sørensen kunne vise til flere eksempler på skred som med høy sannsynlighet har vært utløst av jordskjelv, ettersom de har oppstått i tørre perioder. Hendelsene inkluderer steinsprang, leirskred og ras.
– Databasen viser seg å være svært mangelfull. Det er vanskelig å finne god og fullstendig informasjon tilbake i tid, forklarte Sørensen og påpekte at både skjelv og skred registreres mye mer presist i våre dager.
De jordskjelvforårsakede skredhendelsene er spredt utover landet og har oppstått opptil 200 km unna episenteret til de kraftigste skjelvene, noe som indikerer et relativt stort geografisk potensial for slike skredhendelser i Norge. Dette kan by på alvorlige konsekvenser, spesielt dersom skredet finner sted i nærheten av en fjord eller innsjø der det kan lede til tsunamier.
