Fossilt avtrykk av den flercellede organismen Dickinsonia funnet i Ediacara Hills i Australia. Disse organismene døde ut under masseutryddelsen for rundt 550 millioner år siden. Foto: Scott Evans / Virginia Tech
Livet på Jorda har en rekke ganger gått på en smell gjennom hendelser vi omtaler som masseutryddelser. De fem største hendelsene er kjent som «The big five», og kjennetegnes av perioder der betydelige deler av livet på Jorda forsvant på relativt kort tid.
Disse hendelsene fant sted i slutten av henholdsvis ordovicium, devon, perm, trias og kritt. Sistnevnte er kanskje den mest kjente, ettersom det var denne som trolig utryddet dinosaurene.
Nå har forskere funnet indikasjoner på en tidligere hendelse i jordens historie der mange arter døde ut. For rundt 550 millioner år siden under den geologiske perioden ediacara (635 – 542 millioner år siden) skal rundt 80 prosent av livet i havet ha forsvunnet brått.
Det har lenge vært kjent at det var en endring i faunaen på denne tiden, men det har ikke foreligget noen gode svar på årsaken.
Amerikanske forskere tror de har kommet frem til en forklaring, som nylig ble publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
De har studert fossiler fra ediacara og kartlagt 70 slekter av dyreliv som eksisterte for 550 millioner år siden. 10 millioner år senere fant de bare 14 av de samme slektene.
Det disse 14 slektene hadde til felles, var en kropp med stort overflateareal. Forskerne mener dette har gjort dem bedre rustet for å ta opp oksygen, noe som igjen tyder på at masseutryddelsen skyldtes en periode med lite oksygen tilgjengelig i havet.
Hvorfor de globale oksygennivåene sank, er et ubesvart spørsmål. Vulkanutbrudd, kontinentalplatebevegelser, asteroidenedslag eller endringer i tilgjengeligheten av næringsstoffer i havet er alle forklaringer.
Forskerne mener hendelsen kan gi oss mer informasjon om mulige konsekvenser av reduserte oksygennivåer i havet. Dette er noe vi også ser i dag som følge av våre utslipp av fosfor og nitrogen som bidrar til algeoppblomstring og økt forbruk av oksygen.
