Kartet viser registrerte skjelv for perioden 2. februar – 2. mars 2023. Gule sirkler markerer skjelv som har forekommet siste syv dager. Kilde: USGS
Natt til 6. februar rystet et kraftig skjelv den sørlige delen av Tyrkia mot grensen til Syria. Styrken er estimert til 7,8, og resulterte i enorme tap av menneskeliv og betydelige ødeleggelser over et stort område.
geoforsknng.no: Kraftig skjelv langs aktiv forkastning
Senere samme dag rystet et nytt skjelv med styrke 7,5 ca. 100 km nord for det første skjelvet.
Forskningsstiftelsen NORSAR har belyst skjelvene i Tyrkia i et faglig perspektiv, se artikkel her.
NORSAR påpeker at det i etterkant av de to kraftige skjelvene har blitt registrert et stort antall merkbare etterskjelv. Det er vanlig med stor seismisk aktivitet etter kraftige jordskjelv, og etterskjelv kan forekomme i uker og måneder – og opptil et år etter hovedskjelvet.
Hyppigheten og styrken av etterskjelvene vil imidlertid avta med tiden.
NORSAR skriver videre at jordskjelv oppstår i soner der plater møtes. Platene er i bevegelse, og bevegelsen skaper friksjon som over tid bygger opp skjærspenninger i bergartene som ligger inntil plategrensene.
Skjelvene som oppstod i Tyrkia, er forårsaket av en sidelengs forkastning som kalles den øst-anatoliske forkastning. Forkastningen utgjør, sammen med den nordanatoliske forkastning, grensen mellom den anatoliske platen og de eurasiske, arabiske og afrikanske platene.
NORSAR påpeker at det ikke er uvanlig med skjelv langs denne forkastningen, men at det ikke har vært like kraftige skjelv som det som kom 6. februar på lang tid. De viser til kartet under som viser registrerte skjelv i Tyrkia tilbake til 1900.
Skjelvene i Tyrkia ble registrert ved seismiske stasjoner over hele verden, inkludert NORSAR sine. Skjelvene skaper seismiske bølger som forplanter seg utover i jordskorpen, og selv om energien avtar med avstanden, kan bølgene likevel registreres av måleinstrumenter globalt.
NORSAR skriver at flere faktorer spilte inn på de store ødeleggelsene. Både styrken på skjelvet og dens dybde (18 km) bidro. Ødeleggelsene kan også ha blitt forsterket i områder som har tykke lag av sedimenter over grunnfjellet.
Det er også av stor betydning hvor og når skjelvet skjer. Jordskjelvet 6. februar fant sted i et tett befolket område, skjelvet startet på natten når mange mennesker var innendørs, og ødeleggelsene tilsier ifølge NORSAR at det var begrenset med jordskjelvsikring av bygningene.
Avslutningsvis skriver NORSAR at det med dagens kunnskap ikke er mulig å forutsi nøyaktig størrelse, styrke og posisjon for et fremtidig skjelv. Derimot kan vi si hvor det er sannsynlig at skjelv vil opptre, og ved å studere historisk skjelv i et område, kan i også si noe om forventet styrke og hyppighet.
geoforskning.no: Kan vi forutse jordskjelv?
De skriver til sist:
At vi vet hvilke områder som er jordskjelvutsatte gir oss muligheter til å være forberedt og iverksette tiltak for å redde liv og redusere økonomiske tap. Et eksempel på dette er krav til sikring av infrastruktur i jordskjelvutsatte områder, slik som bygg som det er krav om i Norge. I tillegg er det viktig å ha på plass beredskapsplaner og gjennomføre øvelser.
De tre siste årene har vi i NORSAR arbeidet sammen med våre partnere i det EU finansierte prosjektet TURNkey og utviklet en prototype på en samhandling- og informasjonsplattform for tidlig varsling av og hurtig respons etter jordskjelv. Systemet kan benyttes av offentlige myndigheter, hjelpeinstanser og selskaper som for eksempel drifter kritisk infrastruktur. Systemet videreutvikles i EU prosjektet MEDiate som tar for seg flere typer naturfarer. I dette prosjektet samarbeider vi blant annet med Beredskapsetaten i Oslo kommune.
