Dette bildet ble tatt i oktober 2022 da forskningsfartøyet Kronprins Haakon befant seg i Nansenbassenget nord for Svalbard. Store mengder data ble samlet inn gjennom seks strabasiøse toktuker. Foto: Daniel Albert / SINTEF
Den første snøen – og en aldri så liten porsjon begeistring – lå i luften da det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon la ut fra kaia i Longyearbyen i oktober i fjor.
Toktet, som var det første av tre planlagte tokt i Polhavet, gikk til Nansenbassenget nord for Svalbard og deretter til Knipovichryggen vest for Svalbard. I løpet av seks uker samlet det tverrfaglige forskningsteamet inn et vell av geologiske, geofysiske, oseanografiske, miljø- og isdata fra områder vi vet nokså lite om.
Kunnskapsgapet i områdene nord for Svalbard skyldes først og fremst at polbassenget er utilgjengelig med krevende isforhold store deler av året. Siden Fridtjof Nansens ferd med «Fram» i årene 1893 – 1896 har Norge knapt hatt vitenskapelige ekspedisjoner inn i Polhavet, med noen få hederlige unntak de seneste årene.
GoNorth er Norges største satsing på utforskning av Arktis og har vært under planlegging nesten siden Norge fikk tilslutning om kravet til en utvidet sokkel mot nord av FNs kontinentalsokkelkommisjon i 2009. Tilslutningen resulterte i at norsk sokkel nå strekker seg om lag halvveis til Nordpolen, sett fra Svalbard.
Forskerne i konsortiet har oppsummert kunnskapshullene i norsk del av Polhavet i tre geologiske spørsmål, eller gåter:
1) Hvorfor er kontinentalmarginen nord for Svalbard så tynn og skarp når de fleste ekstensjonsmarginer er brede med en gradvis overgang til dypt hav?
2) Hvordan har klimahistorien utspilt seg i Polhavet de siste 65 millioner år og hvilken rolle spilte åpningen av Framstredet mellom Svalbard og Grønland?
3) Gakkelryggen er verdens mest saktespredende rygg, likevel er den hydrotermiske aktiviteten langt høyere enn hva en skulle forventet. Hvorfor er det slik?
Under fjorårets tokt gjorde forskerne undersøkelser tilknyttet de to første gåtene, mens årets tokt i stor grad vil adressere det tredje spørsmålet.
Av geofysiske data kan det nevnes at 2022-toktet samlet inn tre seismiske linjer nord for Svalbard – én dyptpenetrerende refraksjonslinje samlet inn ved hjelp av seismometre på havbunnen, og to konvensjonelle refleksjonsseismiske linjer.
Etter et kort mannskapsskifte i Longyearbyen, gikk den andre delen av fjorårets tokt til Knipovichryggen. Det var Senter for dyphavsforskning og Oljedirektoratet som var de sentrale aktørene i denne fasen.
De har samarbeidet om utforsking av de norske delene av dyphavet generelt og spredningsryggene spesielt over en årrekke, og fjorårets tokt ble en videreføring av aktivitetene de har drevet tidligere langs både Mohns- og Knipovichryggen.
Utforskningen handlet i stor grad om å øke vår kunnskap om vulkanisme i dyphavet og hydrotermale felter langs spredningsryggene. Dette er relatert til arbeidet med å øke kunnskapsgrunnlaget og ressursforståelsen av dyphavsmineraler. Oljedirektoratet hadde god nytte av dataene fra dette toktet i forbindelse med ressursvurderingen som ble sluppet i januar.
geo365.no: «Store tilstedeværende ressurser»
Sommeren 2023 går toktet som nevnt til Gakkelryggen. Ryggen strekker seg 1 800 km gjennom Eurasiabassenget før den møter kontinentalsokkelen nord for Sibir. Her vil Kronprins Haakon sannsynligvis møte på store mengder is, derfor er planen å gjennomføre undersøkelsene og seismikkinnsamlingen sammen med tyske Alfred Wegener Institut og deres isbryter Polarstern.
Deretter, i 2024, skal GoNorth-forskerne gjøre undersøkelser og samle seismiske data ved Morris Jessup Rise og Yermak-platået, som ligger på henholdsvis grønlandsk og norsk side av spredningsryggen.
Geoforskning.no vil følge de to kommende toktene gjennom jevnlige oppdateringer og nyhetssaker.
Les mer om GoNorth, Polhavets geologiske gåter og fjorårets tokt i artiklene under:
«Storsatsing i ukjent territorium»
«Hvordan ble Polhavet dannet?»
Konsortiet GoNorth
Følgende forskningsmiljøer deltar i GoNorth:
UiT Norges arktiske universitet
Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)
NTNU
Akvaplan-Niva
Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC)
NORCE
NORSAR
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Norsk Polarinstitutt
SINTEF
GoNorth-ledelsen består av prosjektleder Gunnar Sand (SINTEF), Matthias Forwick (UiT), Rolf Mjelde (UiB), Hanne Sagen (NERSC) og Jan Inge Faleide (UiO).
