Bøverbreen i Jotunheimen. Venstre: September 2022. Høyre: September 2023. Tilbakegangen det siste året har vært 82 meter. Foto: NVE
Norske breer er i tilbakegang. De minker i areal, lengde og tykkelse, og dette har vært trenden siden år 2000. De siste 20 årene har 28 breer med sammenhengende målinger i snitt trukket seg 391 meter tilbake, informerer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Størst tilbakegang siden 2022-målingene har NVE observert ved Bondhusbreen på vestsiden av Folgefonna (- 92 meter), Bøverbreen i Jotunheimen (- 82 meter) og Engabreen i Nordland (- 78 meter). Gjennomsnittet for 36 målte breer har vært en tilbakegang på 27 meter.
– Årsaken til at brefrontene trekker seg tilbake er at det over tid har smeltet mer snø og is om sommeren enn det snør om vinteren. Vi sier at massebalansen har vært negativ. De ti breene der NVE måler massebalanse har minket opptil 30 meter i tykkelse siden år 2000, sier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy.
I takt med at isbreene trekker seg tilbake, trer nytt landskap frem fra isen. Hvordan ser dette landskapet ut, og hvordan vil avsmeltingen påvirke landbruk, turisme, lokalt klima, avrenning og vannkraft?
I to artikler på geoforskning.no har vi gått i dybden på Jostedalsbreen og ser på breens endringer over flere tusen år, hvordan endringer i det lokale klimaet styrer brefronten og hvordan landskapet under isen ser ut:
Del 1: Nytt landskap trer fram fra isen
Del 2: Tegner opp ukjent land
