Detonasjonen av den første atombomben Trinity i juli 1945. Mange mener denne hendelsen bør markere overgangen til en ny geologisk epoke påvirket av menneskene. Kilde: US Department of Energy, Wikimedia Commons
Now, I am become Death, the destroyer of worlds.
– Robert Oppenheimer, 1945
Storfilmen Oppenheimer stakk av med hele syv priser under Oscar-utdelingen 10. mars.
Men hva har beretningen om Robert Oppenheimer, som ofte refereres til som atombombens far, å gjøre med den geologiske tidsskalaen?
Ganske mye. Noen geologer mener at detonasjonen av den første atombomben markerer overgangen til en ny geologisk epoke – antropocen (der antropo er gresk for menneske og cen for ny).
Det er mange år siden antropocen ble foreslått som det nye, formelle navnet på tiden vi lever i nå, og begrepet har allerede blitt godt etablert som en beskrivelse på menneskenes dyptgripende påvirkning på naturen og miljøet.
At menneskene har hatt en betydelig innflytelse på jorda, spesielt siden den industrielle revolusjon, hersker det liten tvil om. Eksempler er klimaendringer, utryddelse av arter, inngrep i landskap og forurensning. Det er grunn til å tro at noen av sporene vi etterlater kan bli bevart i den geologiske lagrekken for «evigheten».
Det har likevel vært mye diskutert blant stratigrafene når eksakt den nye foreslåtte epoken skal ha startet. Både steinalderen og landbruksrevolusjonen har vært foreslått, men det har vært større enighet om den industrielle revolusjon, befolknings- og industriboomen i midten av det 20. århundret («Great Acceleration») eller detonasjonen av den første atombomben i 1945.
Nylig meldte tidsskriftet Science, som refererer til The New York Times, at Den internasjonale stratigrafiske kommisjon (ICS) har nedstemt forslaget fra Anthropocene Working Group (AWG) vedrørende en ny, formell geologisk epoke.
I henhold til generalsekretæren i ICS er saken avsluttet («case closed»). Lederen av arbeidsgruppen er uenig og skal ha uttalt at det fortsatt er aspekter ved saken som må løses vedrørende gyldigheten av avstemningen.
Science påpeker at det i henhold til ICS’ regelverk nå må gå ti år før forslaget kan gjenopptas. I mellomtiden vil vi derfor fortsette å leve i epoken holocen, som startet for 11 700 år siden.
Likevel er det all grunn til å tro at antropocen vil leve videre som et begrep på tiden vi befinner oss i. Vi finner navnet i bøker, foredrag, artikler og utstillinger. Det er heller ingen grunn til å tro at vår påvirkning på natur og miljø vil svekkes frem til neste mulige avstemning i ICS.
Arbeidsgruppen foreslo for øvrig Crawford Lake i Canada som stedet som kan representere antropocen. Sedimentene i innsjøen har godt bevarte geokjemiske signaler som forteller både historien om menneskenes stadig økende forbruk av fossile drivstoff og utslipp av gjødsel og andre kjemikalier. Sedimentene holder også spor av plutonium fra hydrogenbombetester fra 1950-tallet.
Om antropocen hadde blitt innført som en geologisk periode i dag, ville tidsalderen (en underinndeling av epoker) i henhold til arbeidsgruppens forslag blitt kalt Crawfordian. Vi lever i dag i tidsalderen meghalaya. Den er definert av en tørkeperiode av store dimensjoner som la flere sivilisasjoner i øde (geoforskning.no: Ny geologisk tidsalder).
Den geologiske tidsskalaen er et rammeverk for å plassere Jordas geologiske historie inn i system. Skalaen er hierarkisk, og deles inn i avsnittene eon, æra, periode, epoke, alder og kron. De ulike inndelingene henger sammen med store og viktige hendelser i Jordas historie.
