En ny studie indikerer at Polhavet ikke var dekket av en tykk isbrem under istidene, men heller bestod av sesongbasert sjøis. Foto: Halfdan Carstens
Det er godt kjent at vår del av verden gikk inn i en istid da den geologiske perioden kvartær startet for ca. 2,6 millioner år siden. Deretter skulle 30 – 40 istider komme og gå frem til for 11 700 år siden, da den siste istiden tok slutt.
De kilometertykke isdekkene som lå over Norge satte varige spor i landskapet vårt. Isen gravde ut dype fjorder og daler og avsatte enorme mengder sedimenter på kontinentalsokkelen.
Tidligere har forskere antatt at også Polhavet var fullstendig dekket av en massiv isbrem under istidene, men en ny studie publisert i tidsskriftet Science Advances indikerer at dette ikke var tilfellet: I stedet kan Polhavet ha vært åpent og muliggjort marint liv.
Studien er ledet av det EU-finansierte forskningsprosjektet Into the Blue (i2B), som undersøker konsekvensene av et fremtidig isfritt Arktis og søker å tette kritiske kunnskapshull i dagens klimamodeller. Prosjektet medledes av Jochen Knies, forsker ved UiT Norges arktiske universitet og Norges geologiske undersøkelse (NGU).
– Sedimentkjernene våre viser at marint liv var aktivt selv under de kaldeste periodene. Det betyr at det må ha vært lys og åpent vann ved overflaten. Det ville ikke vært mulig dersom hele Arktis var dekket av en én kilometer tykk iskappe, forteller Knies i en sak på ngu.no
Det internasjonale forskerteamet analyserte sedimentkjerner fra nord for Svalbard og Norskehavet. Disse viste klare tegn på vedvarende biologisk produktivitet, som algeoppblomstring, gjennom de siste 750 000 årene. For å underbygge funnene brukte forskerne klimamodellen AWI Earth System Model.
Simuleringene bekrefter at Polhavet ikke var preget av fast is, men sesongbasert sjøis som tillot åpent vann og biologisk aktivitet. Artikkelforfatterne utelukker imidlertid ikke tilstedeværelsen av kortvarige og geografisk avgrensede isbremmer under ekstremt kalde perioder.
Forskningsresultatene kan ha implikasjoner for vår forståelse av klimahistorien til Arktis og hvordan fremtiden vil se ut. Hvis sesongbasert sjøis dominerte selv under istidene, kan det gi viktige ledetråder til hvordan et varmere Arktis vil påvirke økosystemer og globale klimamønstre.
Studien understreker også behovet for videre forskning for å avklare hvordan regionale variasjoner i sjøis og havstrømmer har formet Arktis gjennom tidene.
