Naturgeograf Hanne Hvidtfeldt Christiansen kikker utover Longyearbyen. Det er en overskyet junidag. Studentene hun har med på byvandring, har på dunjakke, hansker og lue.
Gradestokken viser 3 grader. Arktisk sommer, med andre ord.
– Det er litt spesielt å forske på noe man ikke kan se, sier hun.
Målet med gåturen er å kikke nærmere på hus, veier og bygninger i Longyearbyen.
Vi skal se hvordan det som finnes under bakken – permafrosten – kan påvirke det som finnes oppå.
– Det er nesten som om det er litt hemmelig. Hvordan kan du vite at det er der? spør hun.
Slik starter kapittelet «En by på skakke» i Maria Philippa Rossis barnebok Arktiske mysterier: Varm is og kalde fakta – forskning på Svalbard.
Gjennom intervjuer med 12 forskere fra Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Norsk Polarinstitutt, NTNU og andre institusjoner, formidler hun kompleks forskning om blant annet isbreer, nordlys, kull og klimaendringer på en lettfattelig måte.
Boken, som ble utgitt i sommer, inneholder et vell av illustrasjoner som gjenspeiler Svalbards natur og lysforhold på en virkelighetstro måte.
Som kommunikasjonsrådgiver ved UNIS (2021 – 2023) ble Rossi fascinert av forskernes arbeid, og så raskt at mange av prosjektene fortjente å bli formidlet til et bredere publikum.
– Inspirasjonen kom da jeg holdt et skrivekurs for forskerne, minnes forfatteren.
Hun ba kursdeltakerne forsøke å fortelle om forskningen sin for allmennheten, men hver gang et fagord eller -uttrykk skulle forklares, ble Rossi servert nye, uforståelige gloser.
– Jeg ba dem deretter forklare arbeidet sitt til min fem år gamle sønn, som jeg viste dem et bilde av. Da gikk det opp et lys: Etter noen minutter kom de beste forklaringene jeg noensinne har hørt, og jeg undret hvorfor forskerne ikke alltid formidler slik.
Denne tilnærmingen med enkle, forståelige forklaringer, gjennomsyrer boken, som også oppmuntrer barna til «prøv selv»-eksperimenter og å stille spørsmål som forskerne selv gjør.
Den røde tråden i Arktiske mysterier er at Svalbards og Arktis’ endringer angår oss alle.
– Det som skjer i Arktis, blir ikke i Arktis, påpeker Rossi, og viser til forsøpling, klimaendringer og næringskjedene i havet.
For forfatterens del var det vår kunnskap – eller rettere sagt mangel på kunnskap – om havet som overrasket henne mest under arbeidet med boken.
– Havet lagrer store mengder varme, noe som delvis skåner oppvarming av atmosfæren. Og når det gjelder dyrene som lever der, tenker mange på hvaler, fisk og skilpadder. Men vi tenker lite på de bittesmå dyrene, som utgjør det meste av biomassen, og som har stor betydning for resten av næringskjeden, utdyper Rossi.
Geofaginteresserte lesere vil kanskje særlig verdsette kapitlene om kull, metan, permafrost og isbreer, men boken er med på å vise at alle aspekter ved naturforskningen er knyttet til globale prosesser.
Rossi skriver om folk, friluftsliv og forskning, og har tidligere utgitt Verdens fineste fjellturer (2015). Hun har ingen yrkesmessig erfaring med formidling til barn, men har deltatt på Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFFO) forfatterskole for sakprosa for barn og unge. Ikke minst har hun lest mye for sine egne barn.
– I så måte har jeg fordypet meg mye i barnelitteratur de siste årene, og jeg har sett hva som engasjerer dem. De er nysgjerrige og stiller veldig gode spørsmål. Det har vært inspirerende.
Som frilansjournalist og forfatter verdsetter Rossi «langsom formidling» fremfor raske klipp på nettet, spesielt når det gjelder forskningsformidling.
– Når noen bruker fire år av livet sitt på en doktorgrad, er det krevende å skulle oppsummere arbeidet på 30 sekunder. Det gjelder å bygge en bro mellom gapet mellom kunnskapsrike forskere og folks forståelse, og det er både utfordrende og gøy, avslutter Maria Philippa Rossi.
Maria Philippa Rossi
Sara Boccaccini Meadows (illustratør)
Arktiske mysterier: Varm is og kalde fakta – forskning på Svalbard.
Selvpublisert, 2025
