Kartet viser de viktigste havstrømmene i Nord-Atlanteren og nordiske hav. Figur: https://www.nature.com/articles/s41598-025-32210-8
Norskestrømmen er en forlengelse av den kjente Golfstrømmen som frakter varmt atlanterhavsvann nordover mot Norskehavet og Arktis. Den spiller en avgjørende rolle for klimaet langs norskekysten og for varmetransporten til polarområdene.
Forskere ved blant annet Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) har nylig analysert en sedimentkjerne fra havbunnen i Norskehavet. Resultatene er publisert i Scientific Reports og gir en detaljert oversikt over temperaturutviklingen i området tilbake til rundt 1750.
Små fossiler forteller historien
Under den varme strømmen ligger lag på lag med finkornede sedimenter som er blitt fraktet nordover og avsatt på havbunnen. For omtrent 20 år siden fant forskerne et område med spesielt høy tidsoppløsning, der strømmen bremses langs kontinentalskråningen. Her tilsvarer én centimeter med sedimenter cirka ett år.
Nå viser nye isotopanalyser at disse lagene dokumenterer et skifte i havets oppførsel midt på 1900-tallet. Skiftet har ikke tidligere vært tydelig i instrumentelle måleserier.
– Da vi fikk inn de første dataene, var jeg hundre prosent sikker på at dette måtte være feil. Det avvek såpass mye fra den oppfatningen man hadde om hvordan dette systemet fungerte. Derfor har vi måttet gjøre mange nye analyser – for å være helt sikker, sier professor Hans Petter Sejrup ved Institutt for geovitenskap ved UiB i en artikkel på universitetets nettside.
I sedimentene ligger rester fra mikroskopiske organismer som levde i de øvre vannmassene. Når de dør, synker kalkskallene deres til bunns.
Forholdet mellom ulike oksygenisotoper i skallene avhenger av temperaturen i vannet organismene levde i. Slik kan variasjoner i isotopverdier brukes som mål på fortidige temperaturendringer.
Et tydelig skifte etter 1950
Analyser av en sedimentkjerne fra området viser at temperaturvariasjonene i det innstrømmende atlanterhavsvannet var moderate og relativt stabile fra midten av 1700-tallet og frem til 1950. Deretter skjer et tydelig brudd i mønsteret. Variasjonene blir større, raskere og mer uregelmessige enn tidligere i tidsserien.
– Det ser ut som at det har vært en større variabilitet i vanntemperaturen i Norskestrømmen utenfor kysten av Norge, og at det skjedde rundt 1950-tallet. Før den tid har vi en temperaturkurve som samsvarer med det vi vet fra andre kilder, med en økning i vanntemperaturen fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til midten av århundret, forteller Sejrup til uib.no.
Deretter fortsetter en periode med større variasjoner og kaldere klima.
– I perioden mellom ca. 1950 til slutten av 80-tallet flatet lufttemperaturene ut, med flere relativt kalde år. Dette sammenfaller med en pause i den globale oppvarmingen. Kaldere vann utenfor norskekysten bremset varmetransporten nordover mot Arktis, noe som også påvirket lufttemperaturen. Dette kan bidra til å forklare hvorfor den globale oppvarmingen ser ut til å ha stoppet opp rundt 1950-tallet, forklarer Sejup i artikkelen til UiB.
Flere tiår med arbeid
– Vi har funnet en ny brikke i puslespillet for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om havstrømmene og deres rolle i klimasystemet. Nå har vi mer detaljert informasjon om det som skjedde før man begynte å få instrumentelle målinger på Norskestrømmen. Det er viktig informasjon for å forstå hele systemet. Hvis man skal prøve å si noe om framtiden, må man forstå systemet godt. Nå trengs det mer forskning på feltet, avslutter Sejrup til uib.no.
Bakgrunnen for forskningen er flere tiår med arbeid. Sejrup har jobbet med denne typen problemstillinger siden tidlig på 80-tallet.
Forskningsartikkelen kan leses her.
