270 mennesker mistet livet da deponidammen ved gruveselskapet Vales jernmalmgruve sørøst i Brasil brast i 2019. Foto: Vinícius Mendonça/Ibama, Wikimedia commons
Avgangsdammer brukes til å lagre deponerte masser fra gruvedrift, men flere alvorlige dambrudd har vist hvor store konsekvenser slike anlegg kan ha dersom de svikter.
Luca Piciullo har sammen med forskerkollegaer fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) analysert en global database for å undersøke hvilke faktorer som har størst betydning for massene som slippes ut ved en kollaps.
– Tidligere har man ofte bare sett på det totale lagringsvolumet som indikator for hvor mye som kan slippes ut. Vi har vist at dersom man også tar med høyden på dammen, får man en bedre beregning av utslippsvolumet, sier Piciullo til ngi.no. Han jobber som seniorspesialist på damsikkerhet.
Forskningsartikkelen “A new look at the statistics of tailings dam failures” er publisert i Engineering Geology og i 2025 ble den kåret til en av tidsskriftets seks beste publikasjoner fra de siste tre årene.
Flere tusen menneskeliv
NGI-forskerne gjennomgikk i 2022 deponibruddhendelsene og talte 257 brudd siden 1915, der rundt 2 650 mennesker har mistet livet og 250 millioner kubikkmeter har ødelagt nærliggende omgivelser.
Mengden gruveavgang i landdeponier øker eksponentielt, og per 2020 fantes det globalt 29 – 35 000 deponier på land som holder om lag 223 milliarder tonn masser.
geoforskning.no: Et livsviktig verktøy
Gir en mindre stabil struktur
Mange av dagens avgangsdammer ble bygget for flere tiår siden, og omtrent 45 % er konstruert med upstream-metoden, som regnes som den minst stabile byggemetoden. Her bygges dammen gradvis oppover ved å legge nye lag oppå våte deponimasser.
– Metoden er billig og mye brukt, men gir en mindre stabil struktur. Våre data bekrefter at upstream-dammer er spesielt utsatt for likvifaksjon – et fenomen der faste masser plutselig mister bæreevnen og begynner å oppføre seg som en væske. I Norge ser vi noe lignende i kvikkleireskred, forklarer Piciullo i en artikkel på ngi.no.
Forskerne analyserte også om arealet av vannet som samler seg på toppen av dammen har noen betydning slik en tidligere har trodd, men resultatene viste ingen sammenheng.
Enorme masser strømmet ut
Et av de mest kjente katastrofale eksemplene er dambruddet i Brumadinho i Brasil i 2019, der enorme mengder avgangsmasser strømmet ut og forurenset elven flere hundre kilometer nedstrøms. Ulykken kostet 270 mennesker livet.
I 2024 omkom ni arbeidere ved Çöpler-gruven i Tyrkia da et massivt skred fra en malmhaug raste nesten én kilometer ned i en dal. Om lag ti millioner kubikkmeter masser var involvert i skredet.
geoforskning.no: Skredet i Tyrkia i 2024
