Et steg mot gamle høyder

Forskningsdirektør Jack Ødegård (t.v.) og senior forretningsutvikler Per Helge Høgaas i SINTEF jobber med å skaffe midler til et forskningsprogram som vil løfte bransjens kunnskap og kompetanse flere steg. Ett mål er å bidra til større samfunnsaksept. Foto: Halfdan Carstens

– Tiden er inne. Det er nå vi må satse, proklamerer forskningsdirektør Jack Ødegård i SINTEF Materialer og kjemi.

I flere år han stått på for at bergindustrien skal få sitt eget program for forskning, utvikling og innovasjon. Og det er på høy tid, i henhold til metallurgen, for det forrige forskningsprogrammet (NORMIN) ble avsluttet for hele 15 år siden. Bransjen har vært i et forskningsvakuum alt for lenge, mener han.

Det er Norges forskningsråd helt enig i. Støtten er helhjertet, i følge Ødegård. Dermed ikke sagt at veien frem er enkel. Forskningsrådets endelige innstilling, når den tid kommer, er kun én side av saken. Den andre siden ligger i Nærings- og handelsdepartementet. Vi snakker nemlig om at det må bevilges penger over statsbudsjettet.

– Trondheim er mineralhovedstaden. Rockheim er jo lagt hit, noe som burde være forpliktende for vår trønderske næringsminister, spøker Ødegård.

Solid startkapital

Bergindustrien har en del å ta igjen etter mange år på et forskningsmessig lavbluss. Derfor trengs det altså en solid vitamininnsprøytning. Den kan måles i kroner.

– Vi ber om 100 millioner kroner per år gjennom ti år fra det offentlige. Til det må vi plusse på bidrag fra industrien, slik at beløpet vil øke jevnt og trutt, år for år, opplyser Ødegård.

– Ambisjonen er matching fra industrien slik at beløpet vokser til 200 millioner kroner i året i løpet av levetiden.

Det er mye penger, men det er store spørsmål som skal besvares, og det er mye å ta igjen. En relevant sammenligning er petroleumsforskningen her til lands. Bare gjennom Petromaks-programmet har det blitt bevilget flere hundre millioner kroner hvert eneste år siden 2002. I tillegg kommer anselige beløp som operatørene styrer over. Til sammenligning har Norges geologiske undersøkelse fått 100 millioner kroner av Nærings- og handelsdepartementet for å lete etter mineralressurser i Nord-Norge (“MINN”; GEO 06/2011; “Letingen i nord har startet”). Men summen skal fordeles på fire år.

– Vi er realistiske. Å gå “fra null til hundre” på bare noen måneder vil være ganske krevende. Derfor ser vi for oss at vi ikke får starte med 100 millioner kroner det første året, et litt mindre beløp er mer sannsynlig, påpeker Ødegård.

– Programmet er ment å starte i 2013, gitt at bevilgningen kommer, men for å være godt forberedt ønsker vi en forsiktig oppstart allerede neste år, supplerer senior forretningsutvikler Per Helge Høgaas.

Derfor har han allerede 10-15 skisser til forskningsprosjekter på papiret. Det gjenstår dialog med industrien, men denne er på trappene. Både Ødegård og Høgaas mener det er et viktig signal overfor bevilgende myndigheter at industrien flagger at de så å si ligger i startgropa.

– Det er nødvendig med en liten tjuvstart for å vise at vi mener alvor, smiler Ødegård.

Bygger fra grunnen av

MINFORSK kaller de den nye babyen. Forskning, utvikling og innovasjon er fyndordene. Nå skal de få en ny mening for en industri som har kjørt med lav forskningsfart i mange år.

 – Samfunnet er avhengig av mineralressurser i et omfang som få er klar over. Hver og en av oss bruker tolv tonn mineralske råstoffer hvert eneste år, om vi tenker oss at landets samlede forbruk deles på antall innbyggere, og så mye som en fjerdedel av den samlede verdiskapingen er avhengig av mineraler, forteller Ødegård.

– Vi vet også at arbeidsplasser i mineralnæringen gir gode ringvirkninger for samfunnet, og særlig distriktene.

Det er altså ingen tvil om at vi trenger både bergindustrien og produktene. Det har også EU forstått. Det såkalte råvareinitiativet tar til orde for at det er nødvendig å øke kunnskapen om og utnyttelsen av europeiske mineralressurser.

Våre geologiske ressurser, industritradisjonene og kunnskapsmiljøene gir samlet et fortrinn for verdiskaping.

Men de må utnyttes, og med sterkere vekt på forskning og innovasjon er ideen at vi kan utvikle en ny kunnskapsbasert og fremtidsrettet næringsvirksomhet basert på våre egne verdier i fjellet.

– Petroleumssektoren kan være en inspirasjonsfaktor, fremholder Ødegård. Fra å starte på bar bakke sent på 1960-tallet har den gjennom teknologi- og kompetanseutvikling blitt ledende i verden på mange felt. I tillegg er den blitt en stor eksportnæring.

Dette er altså bakgrunnen for at SINTEF, NGU og NTNU i fellesskap har tatt initiativet til en nasjonal FoU- og innovasjonsstrategi. Med solid statlig drahjelp skal forskningsmiljøene og industrien sammen bygge ny kunnskap og kompetanse.

– De skal legge til rette for at vi her i landet får en moderne, innovativ, lønnsom bergindustri som tar miljøutfordringene på alvor, som vinner samfunnsaksepten tilbake og fremstår som en fremtidsrettet og spennende arbeidsplass for både kvinner og menn, påpeker Ødegård.

Venter på syretesten

– Ellers er det rett ut, poengterer Ødegård, blir morsk i blikket og retter pekefingeren mot industrien. Vi snakker nemlig ikke om et tiltak ment kun for forskningsmiljøene. MINFORSK skal være et program for industrien. Det er med andre ord et initiativ som bransjen bør være interessert i.

 – For en konkurranseutsatt næring er det helt nødvendig å kaste seg på bølgen.

Beskjeden er klar. Industrien skal igjen skinne og fremstå som stueren og fremtidsrettet, og den må selv være interessert i mye mer enn tonnasje, maskiner og antall arbeidsdager uten skadefravær.

– MINFORSK-prosessen har vært forankret i industrien, og uten denne type strategiarbeid blir det ingenting. Syretesten kommer når vi skal ha pengene på bordet, påpeker forskningsdirektøren. Derfor blir det behov for samarbeidsprosjekter.

– I andre sektorer er det gode tradisjoner for forskningsmessige «spleiselag», så vi håper å kunne bringe sammen gode partnere i kraftfulle konsortier til å løse noen større fellesutfordringer.

Se til Europa

– Samarbeid er et nøkkelord, det må gjøres et felles løft, og det er dermed naturlig å gripe fatt i generiske problemstillinger for å lykkes, sier Høgaas.

– Hver eneste bedrift tror den er unik, men det er mange fellestrekk som bergverksbransjen kan gripe fatt i.

Høgaas, som har solid industribakgrunn, ikke minst fra Syd-Varanger i Kirkenes, trekker frem en rekke eksempler hvor bergverksbedriftene har felles interesser. Produksjonstekniske formål kan riktig nok være unike, men HMS, avgang, deponi og en rekke prosesser innen oppredning (knusing og maling for eksempel) kan angripes fra en nesten samlet industri. Det samme gjelder overskuddsmasser, og for mange bedrifter er satsing på nye produkter høyst aktuelt. Rana Gruber og jernmalmen i Mo i Rana er i så måte et godt eksempel.

– Mens bulkprodukter av jernkonsentrat tidligere var hovedproduktet, er en palett av nisjeprodukter også blitt svært viktige for bedriften. Rana Gruber kan være en modell for bransjen, men da må det satses systematisk på innovasjon og kunnskapsutvikling, hevder Ødegård.

– Det er i høyeste grad lov til å tenke på videreforedling. Vi har råstoffer, energi og kompetanse. Det gir oss en flott mulighet til å se på hele verdikjeden.

Deponi er også en generisk problemstilling, og vi erfarer at deponering av avgangsmasser engasjerer lokalbefolkningen sterkt der det enten eksisterer eller planlegges gruvedrift. Mange av de som uttaler seg gjør det imidlertid på tynt eller sviktende grunnlag. Hvilket ikke er så rart, når kunnskapsgrunnlaget ofte mangler, er mangelfullt, eller nesten enda verre, er motstridende. Derfor må også lokalsamfunnene rundt bedriftene være en interessent i MINFORSK.

– Fremtidens løsninger ligger i forskning. Vi kan ikke sitte stille hvis bergindustrien skal bli bærekraftig. Samfunnet trenger kunnskapen. Derfor blir det helt feil om det ikke bevilges midler til dette forskningsprogrammet, mener Høgaas.

– Se hva som skjer i Europa. Der betrakter de materialer og råstoffer som et satsingsområde. Det vil ikke bli forstått om vi stiller oss på sidelinjen, legger han til.

MINFORSK har mottatt positive signaler fra politikere, departementer så vel som industrien. Målsettingen er bl.a. at bergindustrien skal få økt konkurranseevne og dermed kunne sende enda flere skip ut i markedet med foredlede mineralprodukter og stein. Bildet er fra Sibelco Nordics gruvevirksomhet på Stjernøy i Finnmark. Foto: Halfdan Carstens

Må bli stueren

Per Helge Høgaas trekker frem at bergindustrien domineres av seniorer. Studenttilfanget har imidlertid bedret seg de siste årene, og etter hvert som forskningsprogrammet skrider frem, ser han for seg at det kommer kandidater fra universitetene med ny kunnskap, ny kompetanse og ny kultur.

Det er også grunn til å tro at MINFORSK vil kunne utgjøre et vesentlig bidrag for at bergindustrien skal få større samfunnsaksept. Ved å bidra til debatten med kunnskap som baserer seg på forskning, vil den ha mer å slå i bordet med overfor kritikerne.

– Bergindustrien vil kunne stå frem som mindre farlig, og den må selv sørge for at etikk og moral er en del av den løpende debatten.

– Kort sagt, vi må jobbe med et langsiktig perspektiv for at bergindustrien blir en ønsket og fremtidsrettet industri, og MINFORSK vil kunne bidra til å oppnå et slikt mål, konkluderer Jack Ødegård.

Denne saken ble først publisert i GEO 08/11.