Dette oljeflaket skyldes en naturlig oljeutsiving i Hopendjupet i Barentshavet. Foto: Rune Mattingsdal, Oljedirektoratet
Barentshavets bunn lekker gass. Dette har blitt påvist mange steder over mange år. Mer sjeldent, men ikke unormalt, er lekkasjer av olje fra havbunnen, såkalte “oil seeps”.
Det skjer kun i visse områder. Enkelte steder kommer det ut så mye olje at det blir synlige oljeflak («oil slicks») på havoverflaten. Slike utslipp kan dermed registreres for eksempel ved hjelp av radarsatellitter som kan ta bilder av slike oljeflak eller visuelt fra båt under gunstige værforhold.
Ved å studere slike lekkasjer, kan vi bedre forstå hvordan og hvor mye hydrokarboner som er distribuert i undergrunnen, og forskere har sett nærmere på fenomenet i et bestemt område sør for Svalbard.
– I dette området har vi tidligere målt svært høye verdier av naturlig forekommende hydrokarboner i bunnsedimentene, sier forsker Stepan Boitsov fra Havforskningsinstituttet (HI).
Også Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Oljedirektoratet har vært med på arbeidet med den ferske undersøkelsen. Undersøkelsen er finansiert av Mareano og Oljedirektoratet.
En 9 000 år gammel prøve
For å finne ut mer om opprinnelse og videre prosesser med hydrokarboner i sedimenter har de sett etter såkalte “geokjemiske biomarkører” i sedimentprøver.
Til undersøkelsene ble det studert en 2,68 meter lang kjerneprøve, hentet opp av Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet.
Kjernen stammer fra Storfjordrenna sør for Svalbard, i et område med veldig høye nivåer av naturlig forekommende hydrokarboner ved havbunnen.
Ved å benytte seg av karbon-14-metoden for datering, kom forskerne frem til at sedimentene på én meters dyp i kjernen var 4 000 år gamle og de på 1,5 meters dyp var omtrent 9 000 år gamle.
– Vi har påvist en naturlig oljeutsiving som sannsynligvis fortsatt er aktiv, sier Boitsov.
Anbefaler videre undersøkelser
Oljedirektoratet har i løpet av de siste årene samlet ny kunnskap om slike utslipp. Den nye kunnskapen tyder på at dette kan være mer utbredt enn tidligere antatt.
Forskerne bak rapporten anbefaler videre undersøkelser, samt tilsvarende analyser i andre områder.
– Dette kan gjøres som del av Mareano sin kartlegging dersom det er ønskelig slik at vi får kunnskap om hvor mye og hvor vanlig det er med naturlige oljeutsivinger i bunnsedimenter i ulike områder, sier Boitsov.
Forskningsprogrammet Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimenter i norske havområder. Den daglige faglige driften utføres av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Sjødivisjonen i Kartverket.
