Illustrasjon: El bani Altuna med flere, 2021
Siden den siste istidens isdekke nådde sin maksimale utbredelse for om lag 21 000 år siden, har flere hendelser med varmere bunnstrømmer funnet sted sør for Svalbard.
Forskere ved blant annet Senter for arktisk gasshydrat, klima og miljø (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet har påvist tre varmehendelser der temperaturen på bunnstrømmene i Storfjordrenna var opptil 4 – 5 °C høyere enn i dag.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Communications Earth & Environment.
Varmehendelsene korrelerer godt med periodene vi vet at isdekket over Barentshavet trakk seg tilbake. Et tynnere eller forsvunnet isdekket førte til lavere trykk på havbunnen som igjen reduserte sonen der gasshydrater er stabile.
Gasshydrater, «frossen gass», kan utgjøre en stor faktor for fremtidige klimaendringer. Det er trolig lagret fire ganger så mye karbon i gasshydrater som i alle andre former for fossile ressurser som kull, olje og gass.
Store deler av disse forekomstene befinner seg i de klimasensitive sokkelområdene i Arktis. Samtidig vet vi at metan er en gass som er mer enn 20 ganger mer potent enn CO2 som klimagass.
LES OGSÅ: Gasshydrater på Svalbard
– I studien observerte vi at bunnstrømtemperaturene er en av de viktigste pådriverne for endringer av stabiliteten til gasshydrater i et grunt område. Perioder med vedvarende oppvarming fører til en tynnere stabilitetssone for gasshydrater, noe som kan lede til lekkasjer av metan fra havbunnen, sier Naima El bani Altuna, stipendiat ved CAGE og forfatter av Nature-artikkelen.
De siste tiårene har Barentshavet fått en stadig større innstrømming av varmt vann fra Atlanterhavet. Forskere kaller det atlantifisering. Dette har ført til redusert utbredelse av sjøis.
Atlantifiseringen kan videre bidra til å destabilisere den fryste gassen under havbunnen, noe som leder til gasslekkasjer.
Metan som lekker ut av havbunnen blir i stor grad tatt opp av sjøvannet. Dette leder til forsuring. Ved større lekkasjer, kan gassen også nå atmosfæren og dermed bidra til økt drivhuseffekt.
I studien rekonstruerte forskerne havbunnstemperaturene 18 000 år tilbake i tid ved å undersøke forholdet mellom kalsium og magnesium i skallet til fossile foraminiferer (mikroorganismer).
Skallenes kjemiske sammensetning fungerer dermed som termometre for tidligere tiders temperaturer. Høyere temperaturer gir mer magnesium i skallene.
