Ny forskning tyder på at asteroide- og meteorittnedslag på Jorda ikke er periodiske, men inntreffer til tilfeldige tider.
Grafen viser nedslag per millioner år for de siste 500 millioner år. Forskningsartikkelen beskrevet her har foreslått den blå kurven. Den røde kurven viser tidligere arbeid. Illustrasjon: Meier og Holm-Alwmark, 2017
Vi kjenner til 190 nedslagskratere på Jorda. Alderen på nedslagene spenner fra nåtid til 2,4 milliarder år tilbake i tid.
En velkjent hypotese har vært at asteroide- og meteorittnedslagene har inntruffet i periodiske intervaller, deriblant med en syklus på 26 millioner år.
Men nå har to forskere fra Sveits og Sverige gått denne hypotesen etter i sømmene, og resultatene er publisert i tidsskriftet Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.
Forskerne gjorde statistiske analyser av kjente kratere som er yngre enn 500 millioner år gamle, og der alderen var bestemt med stor nøyaktighet.
Analysene viste at det ikke fantes noen klar periodisitet (26 millioner år) blant nedslagene, men at de var tilfeldig fordelt i tid.
Forskerne påpekte samtidig at i de tilfellene der to eller flere nedslag har skjedd innenfor et kort tidsintervall, har dette påvirket dataene på en slik måte at det kan ha skapt en ukorrekt form for periodisitet.
I Norge kjenner vi til tre nedslagskratere; Gardnos i Hallingdal, Ritland i Ryfylke og Mjølnirkrateret i Barentshavet. De har en alder på henholdsvis 500, 520 og 142 millioner år.
Les hele forskningsartikkelen her
Ritlandkrateret i Ryfylke sett fra nord. Foto: Fridtjof Riis
