Simuleringer av hvordan injisert CO2 oppfører seg i et reservoar er krevende, og utfordringene mange. Likevel hevder Ivar Aavatsmark ved forskningssenteret SUCCESS at modellene nå har blitt pålitelige for forståelse av storskala lagring av klimagassen.
Ivar Aavatsmark (midten) er leder for gruppen Reservoarmodellering i forskningssenteret SUCCESS. Her sammen med forskningsleder Per Aagaard (venstre) og senterleder Arvid Nøttvedt. Foto: SUCCESS
– Simuleringene vi gjør samsvarer stadig bedre med virkeligheten. Modellene er et nyttig verktøy til å undersøke utfallsrommet til resultatene av CO2-injeksjon, hevder Ivar Aavatsmark.
Aavatsmark er matematiker og fysiker og leder reservoarmodelleringsgruppen i forskningssenteret SUCCESS. Han har gjennom hele sitt yrkesaktive liv jobbet med modellering av undergrunnen, både på forskningssenteret til Norsk Hydro og de siste årene ved Senter for integrert petroleumsforskning (CIPR) ved Universitetet i Bergen.
LES OGSÅ: Når CO2 skal lagres
Utfordrende simuleringer
I reservoarmodelleringsgruppen jobber matematikere, modellører og geologer sammen for å forstå hvordan CO2 oppfører seg etter at den har blitt injisert ned i et reservoar.
I følge Aavatsmark er utfordringene mange. Simuleringer på ulike skalaer er én av dem.
– Et reservoar kan ha en utstrekning på flere kilometer, samtidig som mange av prosessene foregår på meter- og centimeterskala, sier Aavatsmark.
Ett eksempel på hva som foregår på centimeterskala er når «skyen» av injisert CO2 stiger opp til takbergarten og begynner å bre seg utover. Da kan den bli så tynn at de færreste numeriske modeller klarer å fange opp bevegelsen.
– Vår innsats de siste årene har gitt gode resultater på dette feltet. Vi mener vi har god kontroll på tynne lag i våre modeller, hevder Aavatsmark.
En annen utfordring er klimagassens «kritiske punkt». Dette er en tilstand der CO2 går over fra å være gass til å bli en væske. Dette skjer ved ca. 31 °C og et trykk som tilsvarer en dybde på ca. 800 meter.
– Rundt det kritiske punktet er det krevende å beregne oppførselen til karbondioksid, da selv ørsmå endringer i forholdene i reservoaret kan resultere i store tetthetsforandringer av den injiserte gassen, sier Aavatsmark.
Storskala lagring
STORSKALA LAGRING: Nordsjøen har enorm kapasitet til å ta i mot CO2 fra Europa. Illustrasjon: SUCCESS
– De siste årene har vi jobbet med å teste ut ulike verktøy for å se hvor godt de klarer å gjenskape de faktiske forholdene nede i reservoaret. De som har størst gyldighet, blir så videreutviklet, forteller Aavatsmark.
I følge gruppelederen er det de kommersielle verktøyene som mangler.
– Vi kommer ikke til å skape verktøyene som industrien vil ha behov for, men vi bidrar ved å tilgjengeliggjøre all forskning vi utfører. Til syvende og sist er det industrien selv som må ta initiativet til å bruke kunnskapen til storskala lagring, avslutter Ivar Aavatsmark.
