Les de forrige innleggene i debatten:
Per Arne Bjørkum, 23. desember 2021: IPCC forteller oss ikke alt vi trenger å vite
Arne M. Raaen, 28. desember 2021: Oppklaring om vanndampen
Per Arne Bjørkum, 4. januar 2022: FNs klimapanel underformidler viktigheten av vanndamp
Det som trigget mitt første innlegg var ordbruken til Bjørkum. Ord som «halvsannheter», «forteller ikke alt», «ikke en forglemmelse», «ikke tar opp» og nå sist «underformidler» antyder noe mer enn at man kan finne feil i FNs klimapanels (IPCC) rapporter, eller at de formidler delvis uavklart vitenskap.
Klimaspørsmålet er for viktig for halvkvedede viser og konspirasjonsteorier. Matsikkerheten til våre etterkommere kan være i spill. Men det er jo håpløst å diskutere på det nivået, man blir gjerne stående på hver sin haug uten å komme videre.
Så jeg snevret inn til to veldig spesifikke punkt: 1) Hvorfor vanndampen ikke hører sammen med de andre drivhusgassene i Figur TS.15 i AR6, og 2) påstanden, med referanse til Callendar 1938, at «IPCC bruker den samme empiriske sammenhengen». Poenget var å gå fra et domene med rom for «mening og synsing» til et domene hvor etablert fysikk gir klare svar.
Så er det slik, naturligvis, at om grunnmuren faller, så faller hele konstruksjonen, uansett pompøse ornamenter.
Dermed hadde Bjørkum, med sine referanser til Feynman og vitenskapelig metode, bare to valg: 1) bekrefte at Raaen har rett i disse to spesifikke punktene, eller 2) vise med bedre faglige argumenter i detalj hvor Raaen tar feil.
Det siste ble antagelig vanskelig, for Bjørkum tyr heller til stråmenn og udokumenterte påstander.
For det er ikke riktig at «Raaen overser imidlertid at luftfuktigheten ifølge IPCC har økt». Jeg påpekte tydelig at vanndampen ikke er en primærdriver, men kommer inn som viktig positiv tilbakekopling om temperaturen øker av en annen grunn.
Jeg har heller ikke uttalt meg om «klimavitenskapen», kun om to detaljer. Når man da konkluderer «gir han inntrykk av at klimavitenskapen er en meget presis vitenskap, at alt er i sin skjønneste orden» har man forlatt vitenskapelig argumentasjon.
Videre sies det «… men problemet er at IPCC har ikke lagt frem en moderne/oppdatert fysisk analyse av temperatureffekten av hverken CO2 eller vanndamp som erstatter den empiriske relasjonen som Callendar publiserte i 1938».
Bjørkum forteller oss ikke hvorfor han ikke anser Manabe og Wetherald (1967) og senere arbeider som mer moderne enn Callendar. Kanskje har Bjørkum syndet mot Feynmans krav om å fortelle alt? Vi venter i spenning på oppklaringen, og på hva han legger i en moderne/oppdatert teori.
Om Callendar og Arrhenius sies det at «Her er Raaen i beste fall upresis» når jeg hevdet at IPCC ikke baserer seg på deres empiriske formler. «I beste fall upresis» er jo et gammelt retorisk grep (kall det gjerne hersketeknikk), men jeg trenger ikke bli med på den galeien, for fysikken er på min side:
Verken Arrhenius eller Callendar tok hensyn til konveksjonen i sin beskrivelse. Arrhenius hadde en ett-lags modell, mens Callendar brukte en fler-lags modell. Arrhenius tok i likhet med moderne teori hensyn til at energistrømmen må balanseres på toppen av atmosfæren, mens Callendar regnet på tilbakestråling mot jordoverflaten og fikk ikke med seg det vesentlige poenget om utstrålingshøyden øker når tettheten av drivhusgasser øker. (Se Pierrehumbert 2010, side 413).
IPCC’s 1-D modeller har konveksjon, forbedret strålingsfysikk, og moderne forståelse av strålingsbudsjettet. De kan ikke kalles en empirisk modell fra 1938!
Bjørkum gjør et poeng av at IPCC sammenlikner med Callendar i AR6 Figur 1.8. Men det de sammenlikner er Callendar’s temperaturdata med de moderne, ikke hans modell.
Bjørkum påpeker den store usikkerheten i estimatene til IPCC. Men denne usikkerheten er jo i stor grad knyttet til vanndampen, og særlig dens alter ego skyene (samt usikkerhet knyttet til havstrømmer osv. osv.) Hvordan kan man da samtidig hevde at vanndamp er underformidlet? Og hva legger Bjørkum mer presist faglig i sin påstand?
Så vil jeg minne om et sitat fra den nylig avdøde Nobelprisvinneren i fysikk Steven Weinberg: «It is generally foolish to bet against the judgements of science, and in this case, where the planet is at stake, it is insane. »
Så ja, la oss oppfordre til å gå IPCC etter i sømmene. Men la det skje på vitenskapelig grunnlag, ikke basert på stråmenn og tåkeprat. Og siden IPCC ikke gjør vitenskap selv, men har som ansvar å oppsummere vitenskapen, er det vel naturlig å starte med eventuelle vesentlige publiserte arbeider som IPCC har utelatt.
Jeg har lett i Callendar (1938) uten å klare å finne hvor «han, rett eller galt, mente at mer vanndamp stod for cirka halvparten av den totale temperaturøkningen.» Kan Bjørkum gi oss sidetall og avsnitt?
Bjørkum startet sitt oppgjør med IPCC på geoforskning.no med å hevde at IPCC tar feil om havets framtidige opptak av CO2. Argumentasjonen er i ettertid grundig tilbakevist av Hanslien. Får vi se Bjørkum bekrefte at Hanslien har rett, eller vil han komme tilbake med finslepne, detaljerte argumenter til støtte for sitt syn?
Til sist, det finnes mye seriøst og bra stoff om klimafysikk på nettet. Her vil jeg spesielt nevne Martin Landrø og Lasse Amundsens lærerike artikkelserie i GeoExpro, som man kan lese her: https://bivrostgeo.no/from-arrhenius-to-co2-storage. Der er det mye bra fysikk og lite dulgte påstander!
Selv om Landrø og Amundsen forsikrer oss at det de skriver er i «simple terms», kreves det nok innsats fra de fleste av oss å følge argumentasjonen. Uansett om man tar jobben med å forstå detaljene, kan artikkelserien være en nyttig pekepinn på hvor landet ligger, og at det kreves stor innsats «å gå IPCC i sømmene».
Kontrasten til avisartikler der man foreslår å meie ned skogen på den nordlige halvkule (https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/bzO02d/hvis-vi-vil-senke-temperaturen-i-nord-hogg-traer) som klimatiltak kunne ikke vært større.
ARNE MARIUS RAAEN
Raaen er seniorforsker i Sintef Petroleum, men bemerker at dette innlegget er skrevet av ham som privatperson.
Referanse
Pierrehumbert, R T, 2010, Principles of Planetary Climate, Cambridge University Press
