UiB-professor Eystein Jansen ble tildelt den gjeve prisen under NGFs Vinterkonferanse.
Foto: Ronny Setså
Oppdatert 14. januar.
Under Norsk geologisk forenings Vinterkonferanse i Bergen 7. januar ble Eystein Jansen tildelt Brøggerprisen.
Jansens livslange arbeid har blant annet gitt oss økt forståelse for det komplekse samspillet mellom havsirkulasjon og variasjoner av isdekkene på Grønland og på Antarktis.
– Det er en ære å bli tildelt denne prisen, og jeg kjenner ydmykhet med tanke på de som tidligere har mottatt denne prisen og ikke minst med bakgrunn i arbeidet Brøgger selv utførte for det norske samfunnet, sa Jansen.
Materialet og kjernene Jansen har stått sentralt i å undersøke har ikke bare skaffet til veie nye kunnskap om tidligere tiders klima og prosesser i dyphavet, men også utviklingen av landskapet i Norge de siste 5,5 millioner år. Avsetninger fra denne perioden er fraværende på land, og fragmentariske på norsk sokkel.
Prisvinneren har også vært en drivkraft for etablering av flere forskningslaboratorier og –sentre, deriblant Nasjonallaboratoriet for geologisk massespektrometri i 1983, Bjerknessenteret for klimaforskning i 2000 (der han var direktør i 13 år) og det nye SFF-senteret Centre for Early Sapiens Behaviour (SapienCE) i 2017.
Jansens faglige bidrag knyttet til paleoklima har stått sentralt i forståelse av nåtidens og fremtidens klima, og han har selv bidratt til FNs klimapanels rapporter i 2007 og 2013, samt flere forskningsartikler knyttet til temaet.
Under Brøggerforedraget på konferansen gav Jansen blant annet et innblikk i hva klimaforskningsmiljøet i Bergen fokuserer på i dag, og hvordan ny teknologi skal gi økt forståelse for endringer i fortidens klima og hvordan dette kan være relevant for dagens klimaendringer.
Han nevnte blant annet hvordan et nytt forskningsskip kan gi sedimentkjerner med svært høy tidsmessig oppløsning og hvordan DNA-analyser kan hjelpe forskerne å spore tilstedeværelsen av tidligere tiders sjøis.
Brøggerprisen tjener som en æresbevisning til en geolog som har bidratt på en unik måte til forståelsen av norsk geologi, og gjennom en livslang innsats har bidratt på faglig høyt nivå, og arbeidet må inneholde nye og banebrytende bidrag.
Juryens begrunnelse:
Eystein Jansen har vært en drivkraft for etablering av flere forskningslaboratorier og -sentre, først med Nasjonallaboratoriet for geologisk massespektrometri (GMS-laboratoriet) i 1983, Bjerknessenteret for klimaforskning i 2000 der han var direktør i 13 år, og sist et nytt senter for Fremragende Forskning (SFF), SapienCE-Centre for early human behaviour i 2017.
I sin forskning av isdroppet materiale, oksygenisotop-stratigrafi i kjerner fra Vøringplatået og sammenligning av resultatene med borkjerner fra Grønland har Eystein og medforskere vist at den geologiske utviklingen er parallell på den nordlige halvkule, altså mellom det Nord-Amerikanske og det Skandinaviske isdekket.
Disse arbeidene har avgjørende betydning for forståelsen, ikke bare av dyphavet, men også for utviklingen av landskapet i Norge fordi avsetninger fra nesten hele denne perioden (siste 5,5 millioner år) mangler på land og de er fragmentariske på sokkelen.
Arbeidene har fått stor interesse de senere år pga diskusjon av stabiliteten til isdekkene på Grønland og Antarktis. Eystein var en av de første som dokumenterte havsirkulasjonsendringer i Norskehavet/Nord-Atlanteren og knyttet disse til innlandsisens variasjoner og ble en pioner og drivkraft når det gjelder å forstå dette samspillet.
Dette har ledet til en bred internasjonal vitenskapelig dialog mellom geologer og oseanografer som har styrket forståelsen av stor-skala, globale prosesser i begge disipliner, og gitt de geologiske tolkningene et mer fysisk konsistent rammeverk.
Et viktig siktemål for Eystein har vært at paleoklimadata skal benyttes i forståelsen av dagens og framtidens klima, blant annet med sitt bidrag i FN klimapanels (IPCC) rapporter i 2007 og 2013, og flere andre artikler som setter dagens klimautvikling inn i et paleoperspektiv.
Innen klimaforskning har Eysteins initiativ innen paleo-rekonstruksjoner med en tidsoppløsning på ned til 10 år vært viktig for utviklingen av en kvantitativ paleoklimaforskning og et omfattende samarbeid mellom geologer og klimamodellører, fordi dette er tidsskalaer som klima- og hav-modellører arbeider på.
På Bjerknessenteret har det ledet til et samarbeid hvor resente- og paleo-data brukes sammen og derved gir en mer fysikkbasert tolkning av de geologiske data.
Eystein Jansen har lagt ned et stort arbeid av vesentlig betydning for norsk geologi. Han utmerket seg tidlig innen maringeologisk forskning, og har siden, gjennom de siste tre tiår, vært en tydelig stemme og et ansikt utad for norsk klima- og paleoklima-forskning, ikke minst gjennom arbeidene med IPCC rapportene.
Gjennom sin innsats i IPCC er han i dag en norsk geolog med stor internasjonal innflytelse.
Prisen tjener som en æresbevisning til en geolog som har bidratt på en unik måte til forståelsen av norsk geologi eller geovitenskap generelt, og gjennom en livslang innsats har bidratt på faglig høyt nivå, og arbeidet må inneholde nye og banebrytende bidrag.
