Den nordøstlige delen av Australia kan holde et 1,7 milliarder år gammelt canadisk mikrokontinent. NGU-forskere forklarer hvordan mikrokontinenter også kan finnes i norske fjell.
Området nordøst i Australia som skal holde bergarter av canadisk opphav er markert i rødt. Illustrasjon: Google Earth
Australske forskere har funnet indikasjoner på at deler av berggrunnen ved Georgetown nordøst i Australia kan være en del av det nordamerikanske kontinentet, nærmere bestemt Canada.
Resultatene, som nylig ble publisert i tidsskriftet Geology, viser at Australia og Laurentia (tidligere kontinent som i dag er en del av Nord-Amerika) hang sammen for om lag 1,7 milliarder år siden.
Forskerne har blant annet gjort aldersdateringer av mineralet zirkon i de «eksotiske» bergartene ved den lille byen i Australia. Analysene avkrefter at bergartene er «lokale», og forskerne foreslår følgende hendelsesforløp:
- For om lag 1,68 milliarder år siden ble de slitt løs fra Laurentia (dagens Canada) i forbindelse med rifting.
- Ca. 30 millioner år senere var de fullstendig løsrevet og et eget mikrokontinent å regne.
- For 1,6 milliarder år siden kolliderte mikrokontinentet med Australia i forbindelse med dannelsen av superkontinentet Nuna (også kjent som Columbia).
Forbindelsen mellom Canada og Australia ble forslått allerede på 1970-tallet, men detaljene rundt tid og sted har vært omdiskutert.
Det er flere forskningsmiljøer i Norge som studerer kontinentaldrift og tidligere superkontinenter opp gjennom Jordas historie.
Ett av disse er Norges geologiske undersøkelse (NGU) sitt lag for fastfjellsgeologi ved lagleder Susanne Buiter og forsker Bernard Bingen.
Susanne Buiter og Bernard Bingen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Foto: NGU
Hva er superkontinenter?
Superkontinenter oppstår når kontinentaldriften samler flere store kontinenter til en samlet landmasse. Gjennom Jordas geologiske historie har superkontinenter blitt dannet og splittet opp gjentatte ganger.
Dannelsen resulterer i store fjellkjedeoppbygginger, men har også en stor innvirkning på den biologiske evolusjonen. Store, samlede landmasser gjør at flora og fauna kan spre seg raskt over flere kontinenter.
En generell oppfatning er at superkontinentene dannes og splittes i sykluser. Vårt siste superkontinent var Pangea. Da var Norge og Grønland naboer. Pangea ble splittet opp i tidlig jura. Det forrige superkontinentet var Rodinia, som eksisterte for ca. én milliard år siden.
Var det en kjent sak i forskningsmiljøet at Canada (Laurentia) og Australia har hengt sammen?
Ja, det er generelt akseptert at de hang sammen i superkontinentet Nuna (Columbia) for ca. 1,8 – 1,6 milliarder år siden. Men nøyaktig når og hvordan superkontinentet var stiftet sammen, er omdiskutert.
Den nye forskningen indikerer at de to kontinentene lå side om side med et hav i mellom, og siden kolliderte. En jordskorpeblokk tilhørende Laurentia ble løsrevet i kollisjonen, og er den som nå befinner seg i Australia.
Støtter dere tolkningen til de australske forskerne?
Den bygger på to forutsetninger; for det første at de daterte sedimentene faktisk har sitt opphav i Laurentia og for det andre at sedimentene kan ha blitt overført fra en plate til en annen.
Funnene beskriver en mulig, men samtidig spekulativ modell for den platetektoniske og paleogeografiske utviklingen i tidlig- til mellomproterozoikum. Generelt kan vi si at jo eldre deler av Jordas historie vi undersøker, desto mer spekulative blir platetektonikkmodellene.
Kjenner vi til liknende hendelser fra mer hjemlige strøk?
Det finnes flere eksempler der små biter av et kontinent har blitt revet av et større kontinent og drevet bort.
I Nord-Atlanteren er øya Jan Mayen et slikt eksempel. Den ble separert fra Norge og Grønland for omtrent 20 – 23 millioner år siden i en rift-diapirhendelse.
Hendelsen omtalt av de australske forskerne omhandler derimot separasjon i forbindelse med en subduksjonssone, og andre tilsvarende hendelser kjenner vi fra blant annet Korsika og Sardinia i Middelhavet.
Frem til ca. 430 millioner år siden eksisterte det et hav mellom Norge og Grønland kjent som Iapetus-havet.
Her fantes det trolig mikrokontinenter som i dag kan være en del av de kaledonske bergartene i Norge. Men disse vet vi svært lite om, og det gjøres mye forskning på kaledonidene ved NGU og ved CEED ved Universitetet i Oslo.
