UiO-professor Helge Hellevang støtter Per Arne Bjørkums påstander om at FNs klimapanel tar feil når de hevder at havet vil ta opp mindre CO2 i fremtiden.
|
Dette er saken
Per Arne Bjørkum, professor emeritus i geologi ved Universitetet i Stavanger, har gått FNs klimapanel siste hovedfagsrapport (IPCC – AR6) etter i sømmene og diskuterer et par feilaktige påstander.
I dette innlegget skriver Bjørkum at det ikke stemmer at koraller tar skade av et surere hav.
I dette oppfølgende innlegget skriver han at havet ikke vil ta opp mindre CO2 i fremtiden, slik FNs klimapanel forespeiler. |
I geoforskning.no 24. november beskriver Per Arne Bjørkum hvorfor FNs klimapanel (IPCC) tar feil i at havet vil ta opp mindre CO2 i fremtiden.
Dette støttes, og det kan være nyttig å vise konkrete tall på løselighet av CO2 og spesiering (tilstandsformer) i et tenkt overflatehav som er i likevekt med høyere CO2 enn i dag og som er surere.
Ved hjelp av verktøyet phreeqc kan vi modellere endringer i karbonatkjemi og pH som følge av økt CO2 i atmosfæren.
Tabellen under viser beregnede konsentrasjoner av karbontarter i vannet, totalt løst karbon, og pH som følge av en økning fra dagens nivå på ca. 410 ppm (deler per million) og helt opp til 2000 ppm.
Helge Hellevang er professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat
Til sammenlikning må vi ifølge FNs klimapanel holde CO2-konsentrasjonen under 450 ppm hvis vi med en viss sannsynlighet skal holde temperaturøkningen under 2 °C.
I tabellen ser vi at totalmengden løst CO2 (andre kolonne) øker hele veien i takt med økt CO2 i atmosfæren (første kolonne). Dette er fordi molekylær CO2 øker proporsjonalt med CO2-trykket i henhold til Henrys lov slik Bjørkum viser til.
Hvis vi ser isolert på dette er det ikke sannsynlig at økt CO2 i atmosfæren fører til mindre opptak i havet. Når det er sagt, så er dette et ganske komplisert spørsmål.
CO2 blir tatt opp fra atmosfæren ved at det løses i overflatevannet. Fotosyntese og fjerning av organisk materiale fra overflaten ved at det synker ned i dyphavet vil også fjerne CO2 fra vannet og føre til mer opptak (fortsatt ifølge Henrys lov, siden den sørger for at det er et konstant forhold mellom CO2-trykk og konsentrasjon av molekylær CO2 i vannet).
Videre vil utfelling av karbonat påvirke CO2-nivået (molekylært) i overflatevannet. Ved utfelling vil bikarbonat bli forvandlet til CO2 (molekylært) og CO3 i fast karbonat (aragonitt), og resultatet vil bli et netto utslipp av CO2 til atmosfæren, selv om karbon blir bundet i det faste stoffet:
2HCO3- + Ca2+ -> H2O + CO2 + CaCO3 (fast stoff)
Det er altså en konvertering av alkalinitet til molekylært CO2 og aragonitt.
Det motsatte skjer om vi får en forsuring og det skulle skje en netto oppløsning av karbonat i havet, og dette ville være en negativ feedback som ville kunne drive CO2 ut fra atmosfæren og således være stabiliserende for klima og CO2.
HELGE HELLEVANG
