Prestrud bidrar ikke konstruktivt til denne vitenskapelige debatten og har ikke maktet å svare adekvat på Humlums spørsmål, skriver Ole Henrik Ellestad.
Prestrud skriver 17. juni et svar på professor Ole Humlums tre spørsmål. Han avslutter i sin sedvanlige «ydmyke» stil:
«Det kunne være interessant å diskutere med Humlum. Men det lar seg neppe gjøre når han i stedet velger en debattform som svært ofte er tuftet på faglige feil som aldri innrømmes, uetterrettelig framstilling av klimaforskningen, og selektiv utvelgelse av forskningsresultater (cherry picking)».
Det må være leit for Prestrud som stadig skriver at han så gjerne vil bidra til en konstruktiv, saklig debatt, men blir hindret av motparten. Men er det slik? Leseren får selv vurdere hvordan Prestrud forvalter sine muligheter.
CO2 kommer etter temperaturen
Utgangspunktet er Prestruds tidligere omtale av saken og personen Humlum som selv har svart i sine innlegg. Men historien kan med fordel utdypes. For mens Prestrud i denne «føljetongen» argumenterer med at CO2 kommer før temperaturen så skrev han i et tilsvar til meg i forskning.no tirsdag 16. november 2010:
«Ellestad viste også til at CO2-økningen har kommet noen hundre år etter temperaturøkningen i forbindelse med avslutning av istider. Det er riktig. Jeg vet ikke om noen klimaforskere som hevder noe annet og at det bare er CO2 som påvirker klimaet. Snarere tvert i mot».
Dette var den gang helt nye «toner». (La oss bare kort nevne at de øvrige forhold som påvirker klima, og som vi IPCC-kritikere skriver om, er naturlige variasjoner. De er i den vitenskapelige litteraturen anerkjent fenomenologisk. Uenigheten går på betydningen. Synes det å fremgå av Prestruds innlegg?)
Imidlertid anfører Prestrud nå en artikkel av Shakun et al. 2012, Nature vol 484 (og flere som han uttrykker – hvilke?) som konkluderer med det motsatte – CO2 før temperatur. Arbeidet av Shakun et al. er sterkt omdiskutert fordi det i databehandlingen inngår flere proksyfaktorer hver med betydelig usikkerhet som akumuleres og bygger inn mulige store feilkilder i aldersbestemmelsene. CO2 og temperatur har stor variabilitet i datasettet som visuelt ikke fremstår som spesielt entydige.
Det andre er at artikkelen ikke har noen fysisk forklaring på hvorfor eventuelt CO2 skulle komme før temperaturøkningen. Virkning før årsak er tvilsom vitenskap. Som en parallell kan nevnes at IPCC har basert deler av sin nedvurdering av kosmisk strålings betydning for skydannelse på manglende mekanistisk bevis (CERN og andre har nå demonstrert dette i tilstrekkelig grad), men for Shakun-arbeidet synes det å være motsatt? Prestrud må også sannsynliggjøre at når alle målinger i moderne tid viser at temperatur kommer før CO2 – hva er det i tidligere tider som skulle tilsi at det da var omvendt?
Men det viktigste er at når serien avbrytes for ca. 6 000 år siden så stiger CO2 mens middeltemperaturen avtar. Dette er ikke påpekt i artikkelen og svekker konklusjonen ytterligere. Publikasjonen vil bli diskutert lenge i litteraturen der saken blir bedre avklart. Det er derfor intet grunnlag for å konkludere nå at CO2 kommer før temperaturen.
Men arbeidet kan være med i diskusjonen om hvor lang tid etter temperaturøkningen CO2 kommer. Kanskje det er mindre enn 800 – 1 200 år slik dataene fra iskjerner viserer. Kanskje vi kan få en mer nyansert debatt om iskjernedata og tolkning av disse enn det IPCC-leiren hittil har bidratt til? Uansett viser moderne målinger at det er en relativt kort responstid og at temperaturen kommer før CO2 slik Humlum beskrev det.
Om Beck og CO2-målinger
I sitt svar på spørsmål 3 – når Humlum benyttet kurven av Beck om målte CO2-konsentrasjoner siste 200 år – svarer Prestrud:
«Her har jeg vært for rask og nøler ikke – i motsetning til det Humlum har for vane – med å innrømme at jeg har tatt feil»….og fortsetter..»Forvekslet med våpendragere som Ellestad og Solheim som gjentatte ganger har brukt kurven i foredrag på tross av de må vite at kurven er feil».
Solheim har ikke benyttet kurven i noen av sine foredrag. Først beskylder Prestrud Humlum uten å undersøke holdbarheten, så «slenger» han ut navnet Solheim som heller ikke har benyttet den. Selv har jeg benyttet den et par ganger (det finnes mer interessante kurver), men til hva? Det er jo det saken dreier seg om, og det vet ikke Prestrud. Konklusjonen fra min første artikkel i Samtiden er fremdeles holdbar:
«Dermed har de (IPCC) dekket over et uavklart fenomen som bør besvares med videre forskning».
Hva er galt med det? Becks kurve kan som eksempel, benyttes til å bekrefte bakgrunnsnivå for CO2 i iskjerner eller målt på Mauna Loa.
Dette står i motsetning til det Prestrud skriver rent faglig:
«Men dette er likevel en avsporing fra Humlums side. Slik jeg ser det er det et alvorlig feilgrep å henvise til Beck. Kurven han har produsert er så opplagt feil og et forsøk å skape forvirring at enhver som bruker den eller henviser til den forteller meg at de ikke er ute etter en konstruktiv og faglig seriøs debatt. Vi vet etter minst 50-60 års forskning at karbonkretsløpet ikke kan fungere slik denne kurven viser».
La oss se nærmere på forhold knyttet til Becks artikkel (Energy & Environment, vol. 18 nr. 2 + 5 (2007) om sammenfatning av 90 000 målinger, fra ulike lokaliseringer på den nordlige halvkule, av atmosfærens CO2-mengde mellom 1812 og 1961 (De tidligere målinger har en mye høyere usikkerhet og gir mindre sikre konklusjoner). De var gjennomført av anerkjente miljøer som også inkluderte nobelprisvinnere, og laboratoriene håndhevet interkalibrering og annen god praksis. De brukte grovere utstyr, men nøyaktigheten kunne dimensjoneres ved å benytte tilsvarende større volumer ved analysene, og det ble etterhvert akseptabel nøyaktighet.
Resultatene er oversett og «utskjelt» av IPCC-leiren uten at resultatene er gjennomgått i detalj. Mens mange av de beste forskere fant det interessant å måle CO2-mengden da man ikke hadde håndfaste klimateorier så skal man totalt overse det store datamaterialet når man har en teori som «setter menneskehetens eksistens» i fare? Det er vitenskapelig uforståelig at IPCC-leirens forskere ikke på et tidlig stadium kastet seg lærevillige over dette materiale, men bare forkastet det på overordnet grunnlag.
I flere perioder varierer atmosfærenivået. Eksempelvis endret nivået seg fra 330 ppm i 1930 opp til 430 ppm i 1942 og ned igjen til 310 ppm i 1950.
Metoden viser de samme døgn- og årstid fluktuasjoner, og variasjoner med vindretningen som moderen metoder noe som viser metodens følsomhet og nøyaktighet. Stasjoner utenfor tettbygde strøk, eksempelvis Hallands Vaderø, Sverige der målingene ikke blir påvirket i nærområdet av menneskeskapt CO2 viser liknende resultater. Å avvise dette med dårlige metoder er uholdbart. Men man kan vurdere om det foreligger systematisk feil. Det virker å være lite sannsynlig fordi målingene viser anslagsvis de samme bakgrunnsnivåer som Mauna Loa rundt 1960 og litt høyere nivå enn iskjerneboringer fra Antarktis for en 60-års periode mellom 1870 og 1930 (med noen mindre variasjoner).
Resultater må inkluderes i det samlede datamaterialet om CO2, og Henrys lov bør trekkes inn i forklaringen. Beck selv arbeidet for å søke å belyse resultatene ved å trekke inn andre metoder og observasjoner. Han var ute etter å bruke foreliggende data og bidra til avklaring – ikke forvirring slik det hevdes.
Høyere temperaturer i byer
Prestrud har gjentatte ganger fremmet påstanden om inversjonseffekt om Humlums data fra Oslo, og Humlum har hver gang henvist til offisielle meteorologiske data som viser at dette ikke er tilfelle. By-effekten er åpenbar. Meteorologisk institutt flyttet en målestasjon som lå på fjellgrunn.
World Meteorological Organisation (WMO) har nylig etablert et nytt klassifikasjonssystem for målestasjoner. Svært mange stasjoner ble berørt fordi de ligger nær påvirkning av menneskelig aktivitet. Stasjonene i USA ble sortert etter i hvilken grad de tilfredsstilte de nye normene eller ikke. Resultatene er meget interessante, og en diskusjonspublikasjon er lagt ut på http://wattsupwiththat.files.wordpress.com/2012/07/watts-et-al_2012_discussion_paper_webrelease.pdf.
Resultatene viser at for de to beste kategorier var temperaturøkningen +0.155 C/dekade. For de dårligste kategoriene 3,4 og 5 (mer influert av omgivelsene)var snittet +0.248 C/dekade, og når amerikanske NOAA hadde justert dataene var det oppe i hele + 0.309 C/dekade. I stedet for at mangelfulle stasjoner ble justert ned til de adekvate stasjoner ser det ut som om adekvate målinger er justert oppover. Uheldig påvirkning av målestasjoner er et veletablert faktum. Prestruds uttalelse om at IPCC-data er justert for uheldige effekter på målestasjoner er nok riktig, men det er ikke justert nok, og til dels i feil retning. Som leseren sikkert skjønner er det en livlig vitenskapelig debatt om dette – ingen konsensus.
En del forhold rundt dette bør nevnes. Effektene er markante enten man velger minimum-, maksimum- eller gjennomsnitttemperatur selv om verdiene varierer. Den endelige publikasjon foreligger ikke, men som forfatterne skrev så var resultatene fra BEST-studien offentliggjort lenge før arbeidet ble trykket, og konklusjonene er benyttet internasjonalt og av Prestrud. Dette er grunnlaget for å formidle resultatene tidlig så man slipper den lange tiden det tar å få det utgitt.
Vi tar ikke hans uttalelser om at det myldrer av feil i Klimarealistenes hefte så alvorlig ettersom vi er i godt selskap – vitenskapen sier noe helt annet enn CERN ifølge kritikerne. Men vi har lagt ut et omfattende svar, og leserne kan gå inn på klimarealistene.com og lese alle innleggene.
Der Prestrud konkluderer bastant og sprer om seg med personkarakteristikker finnes det en nyansert og interessant faglig debatt i det internasjonale forskersamfunn og utenfor IPCCs regi. Prestrud bidrar ikke konstruktivt til denne vitenskapelige debatten og har ikke maktet å svare adekvat på Humlums spørsmål.
