Ved Brakerøyakrysset langs E18 mellom Drammen og Lier kjører du forbi en grå steinvegg. Dette er ikke hvilken som helst gråstein, men en ignimbritt som forteller historier om den gangen den gigantiske Drammensvulkanen kollapsa.
Slik kan det ha vært i Drammen for rundt 270 millioner år sia. På den tida lå det flere store vulkaner i området. En av disse, Drammensvulkanen, finner vi i dag rester etter rundt Drammen sentrum og sør i Lierdalen.
Livsfarlige askestrømmer og historier i steinen
Når en vulkan har store, eksplosive utbrudd, slynger den masse aske og steinbiter opp i lufta. En stor askesky legger seg over vulkanen. Blir skya tung nok, kollapser den. Da raser glovarme askestrømmer nedover fjellsida.
Disse askestrømmene, eller pyroklastiske strømmer som vi kaller dem på fagspråket, er ekstremt farlige. De kan bevege seg mange titalls meter per sekund, så sjøl ikke Jakob Ingebrigtsen har sjans til å løpe unna.
Du har sikkert hørt om byene Pompeii og Herculaneum som blei dekt av en pyroklastisk strøm i år 79 evt. Som du forstår, er det veldig risikabelt å studere denne typen vulkanutbrudd mens det er aktivt.
Heldigvis finnes det en type stein som kan hjelpe oss med å forstå disse livsfarlige utbrudda bedre – nemlig ignimbritt. En pyroklastisk strøm er en kaotisk blanding av varm gass, aske og steinbiter i mange ulike størrelser. Når den strømmer over landskapet, blir det liggende igjen tjukke lag med aske og stein. Og det er disse restene som blir til bergarten ignimbritt.
Vulkanen kollapser!
Kjører du E18 mellom Drammen og Lier, ser du en massiv grå steinvegg ved Brakerøyakrysset. Dette er ikke hvilken som helst gråstein – for dette er en ignimbritt. Og den ignimbritten som du ser langs E18 blei lagt igjen i begynnelsen av et eksplosivt vulkanutbrudd som var så stort at Drammensvulkanen kollapsa.
Når en vulkan kollapser, dannes det et stort søkk i landskapet. Dette søkket kalles en kaldera, og kan være mange kilometer i diameter. Drammenskalderaen har en diameter på 7 km, og ignimbrittene i dette området forteller oss at vulkanen kollapsa flere ganger i store eksplosive utbrudd.
Vulkanske kunstverk
Øst i Lierdalen ligger boligfeltet Sørumlia. I dag er dette et fredelig område, men sånn var det ikke for litt over 270 millioner år sia. For ser du nærmere på steinene langs veien, oppdager du spor etter voldsomme vulkanutbrudd.
I Sørumlia finner du fargerike ignimbritter som ser ut som de vakreste kunstverk. Spredd rundt i ignimbritten er det biter av mange ulike bergarter. Disse forteller oss om eksplosive utbrudd som sprengte løs masse stein.
Plukker du opp en ignimbritt i veikanten, vil du også se at den har mange mørkegrønne striper og bølger. Dette er vulkansk glass som blei most sammen fordi den pyroklastiske strømmen var så varm.
Verdifull kunnskap i veiskjæringa
Sjøl om Drammensvulkanen for lengst er død og aldri kommer til å spy ut askestrømmer igjen, ligger det verdifull kunnskap i steinene den etterlot seg. Ved å studere ignimbrittene, kan vi lære mer om hvordan eksplosive vulkanutbrudd utvikler seg.
Neste gang du kjører på E18 og kommer til grensa mellom Lier og Drammen – kast et blikk på den grå steinveggen du kjører forbi. Veiskjæringa er en åpen historiebok som forteller om en glovarm askestrøm som en gang bevegde seg mye raskere enn bilen som kjører forbi deg.
Guro Lilledal Andersen er stipendiat i vulkanologi ved Institutt for geofag, UiO.
Dette er hennes bidrag til formidlingskonkurransen 2025.
