GeoTermosen ved Fjell skole består av 100 energibrønner. Foto: Randi Kalskin Ramstad
Norge er blant de beste i verden.
For mange springer tankene til idrett når de hører dette. Andre tenker kanskje på levekår og lykke, der vi jevnlig ligger i toppsjiktet. Pressefrihet, cyber- og rettssikkerhet er også verdt å nevne. Mange av våre lesere vil ikke minst mene at Norge er verdensmestere i offshoreteknologi.
Men vi topper også en mindre flatterende liste: Ingen bruker så mye elektrisitet til oppvarming av bygg som oss.
Boliger, kontorbygg og andre yrkesbygg står for nærmere halvparten av det årlige strømforbruket i Norge. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) går rundt 80 prosent av dette til oppvarming av rom og varmtvann.
Direktoratet minner oss samtidig om at Norge, som lenge har nytt godt av en overflod av ren, norsk vannkraft, står ovenfor en strammere kraftbalanse de neste årene. Det kan bremse energiomstillingen (elektrifisering), men også nye industriprosjekter som står i kø for å få reservert kraft.
Å redusere strømforbruket til oppvarming i norske bygg er dermed blant de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å frigjøre kraft til fremtidig industri og elektrifisering.
Løsningen kan ligge rett under føttene våre.
– Det er enkle ingredienser som skal til: godt fjell, rent vann og kollektorslanger (plastrør), forklarte Geir Andersen, deltidsrådgiver i Asplan Viak med én fot i pensjonistenes rekker.
Det tverrfaglige seminaret ved Institutt for geovitenskap ved NTNU fikk tilnavnet verdens første GeoTermos-festival. Med allsang til ære for Andersen, som står bak navnet og konseptet, ble stemningen på «festivalen» satt.
Og skal vi tro arrangørene og foredragsholderne, er det all grunn til å feire. For løsningen kan bidra betydelig til å energieffektivisere norske husholdninger og kommersielle bygg.
Fjell skole: Pioneren
Som æresgjest og første foredragsholder, presenterte Andersen Norges første operasjonelle GeoTermos. Den befinner seg under Fjell skole i Drammen og er driftet av Drammen Eiendom KF, der Andersen tidligere jobbet. Planleggingen startet i 2015, byggingen i 2018, og anlegget har vært i drift siden 2020.
Termosen består av 100 energibrønner, 50 meter dype, arrangert i en sirkel med 40 meters diameter.
Om sommeren lades termosen med varme fra 1 000 m² solceller via en varmepumpe, supplert av solfangere, tørrkjølere og kjøling av bygget. Varmen lagres altså i berget. En robust og bærekraftig løsning, skal vi tro opphavsmannen.
– I motsetning til elektriske batterier trengs hverken kobolt eller sjeldne jordartsmetaller, påpekte han.
Fordelene er mange – både for brukeren og for Norge.
Termosen eliminerer mye av behovet for å kjøpe elektrisitet når det trengs mest. På vinterens kaldeste dager, når strømprisene topper seg, dekker anlegget det meste av oppvarmingsbehovet. Om sommeren leverer det frikjøling.
Løfter vi blikket fra strømforbruk og -regninger, ser vi at GeoTermos-konseptet bidrar til reduserte klimagassutslipp, og krever lite bruk av mineraler og metaller. Ikke minst fungerer anlegget som et beredskapsverktøy: Om kraftnettet svikter, kreves kun et lite aggregat for pumpedrift – varmen er allerede lagret i grunnen.
Resultatene fra Fjell skole viser at det tar tid å «fullade» termosen. Etter første sommersesong nådde berget drøyt 25 °C, og neste sesong nær 45 °C. Ved inngangen til den tredje vinteren stabiliserte temperaturen seg, men varmen hadde spredt seg ytterligere i berget, slik at den totale mengden lagret varme var høyere enn året før.
Bruken av GeoTermosen har betydelig redusert behovet for å hente strøm fra nettet i vintermånedene, noe som har gitt store besparelser: Skolen bruker like mye strøm til oppvarming som en enebolig.
– De som planlegger energibrønner, bør vurdere en GeoTermos-løsning før de tar avgjørelsen. Det kan være god økonomi med tanke på investeringer og drift, fremholdt Andersen.
Anlegget har fått mye oppmerksomhet, både i fagmiljøet og i media. Innovasjonsprosjektet, støttet av Enova i både konseptutvikling og utbygging, har dessuten vunnet Årets lokale klimatiltak i 2020, arrangert av KS, miljøstiftelsen ZERO og KBN Kommunalbanken. Det ble også nominert til Byggenæringens Innovasjonspris i 2021.
Konseptet er bevist
Randi Kalskin Ramstad, førsteamanuensis II ved NTNU og konsulent i Asplan Viak, var blant arrangørene av festivalen. Med lang erfaring i hydrogeologi, grunnvarme og varmepumper, hyllet hun Fjell skole:
– Prosjektet har vært avgjørende for å etablere et proof of concept for GeoTermos-konseptet, sa hun entusiastisk.
Hun roste imidlertid også en annen aktør som har vært tidlig ute med å teste løsningen.
Kolbotn IL har etablert et termisk lager i idrettsparken for vinteroppvarming av de to kunstgressbanene, i samarbeid med Asplan Viak som fagansvarlig, entreprenørene Båsum Boring og EPTEC, og med støtte fra Enova.
Ifølge Einar Engedahl, daglig leder i KIL Drift AS, var ønsket både å finne en løsning med lave driftskostnader og å ta klimaansvar. Et tilsvarende anlegg med propan som varmekilde ville gitt 20 ganger så høye CO₂-utslipp som GeoTermosen.
I motsetning til anlegget ved Fjell skole, lades Kolbotn ILs GeoTermos med solfangere (rørsløyfer under banene) og en varmepumpe. KIL Drift har så langt sett god driftsøkonomi, men som ved Fjell skole, krever lageret flere sesonger med opplading før det kan gi full effekt.
I vintersesongen 2024/2025 ble kunstgressbanene hovedsakelig holdt snøfrie med varme fra grunnen. Kun en mindre andel av energien måtte hentes fra strømnettet.
GeoTermos for en ny bydel
Et annet, og mye større, prosjekt som for lengst har sett mulighetene som ligger i GeoTermos, er Nyhavna Utvikling. Prosjektet skal fornye området i Trondheim fra industri og havnæring til en ny sentrumsbydel.
Trondheim kommune har vedtatt at bydelen skal være et nullutslippsområde. Det krever blant annet bruk av fjernvarme til oppvarming av bygg.
Magnus Woll Bjartnes i fjernvarmeleverandøren Statkraft Varme understreket at Nyhavna har gode forutsetninger for å nå dette målet. Spillvarme fra et avfallsforbrenningsanlegg utnyttes i Statkraft Varmes fjernvarmenett i Trondheim i dag, men om sommeren slippes varmen ut da det ikke er behov for den.
Hvis denne varmen i stedet kunne lagres i fjellet, kunne den utnyttes i de kjølige månedene. Statkraft Varme undersøker nå muligheten for å etablere en GeoTermos i Nyhavna, tilknyttet en energisentral som kan forsyne både bydelen og andre deler av byen med varme.
Prosjektdeltakerne har allerede gjennomført flere tester av berggrunnen i området der termosen er tenkt å bli etablert, og en detaljreguleringsplan sendes på høring etter sommeren.
Kunnskapsdeling gir momentum
Konseptet har vind i seilene. Kirsti Midttømme, sjefsforsker i NORCE, viste til forskningsprosjektet RockStore, som har kvalitetssikret dokumentasjonen av termiske energilagringssystemer.
RockStore har synliggjort nytten av å bruke fjellet som varmelager, og skal publisere en guide og nettside for å spre det glade budskap ytterligere.
Samtidig har Klimaetaten i Oslo kommune utarbeidet og publisert et energikart som skal fungere som et verktøy for alle som jobber med energiplanlegging i kommunen. Kartet er en respons på det forventede underskuddet av kraft rundt Oslofjorden i de kommende årene, der økt produksjonen av lokal, fornybar kraft ønskes høyst velkomment.
Kartet gir blant annet informasjon om fjernvarmenettet, status i el-nettet, eksisterende energibrønner, solforhold (for solkraft) og mulige spillvarmekilder.
Et nytt tilskudd under testing er kartlaget som fremhever potensialet for GeoTermos, inkludert dybde til fjell og restriksjoner som kvikkleire eller eksisterende infrastruktur.
Gjør oss bedre rustet
Oslo kommunes kartløsning kan bidra ytterligere til å løfte frem GeoTermos som en bærekraftig energiløsning.
Flere foredragsholdere fremhevet at pionerprosjekter som Fjell skole og Kolbotn IL har gitt viktig erfaring og bygd tillit. Nå ligger grunnen bokstavelig talt klar for nye prosjekter.
Lagring av energi i grunnen er et svært effektivt tiltak for å redusere Norges kraftforbruk og dempe etterspørselstopper på de kaldeste dagene. Nettet har stort sett tilstrekkelig kapasitet – utfordringene oppstår når alle trenger strøm samtidig.
Hvis lagret varme kan dekke deler av etterspørselen, står vi bedre rustet til å fortsette elektrifiseringen uten å bremse industriutviklingen. Kanskje reduseres også behovet for ny kraftutbygging – som vindkraft på land og til havs – som ofte møter lokal motstand eller krever betydelige subsidier.
Fjell skole var den første fullskala demonstrasjonen av GeoTermos. Kolbotn IL viste at konseptet er «for alle», og kan tilpasses ulike bruksområder. Med Nyhavna kan GeoTermos løfte en hel bydel til nullutslipp – og inspirere større prosjekter over hele landet. Løsningen ligger i smart bruk av enkle og tilgjengelige ingredienser: fjell, sirkulerende væske og plastslanger.
