Arbeidsmetodene er i stadig endring, men nysgjerrigheten for hva undergrunnen skjuler og «detektiv-arbeidet» som kreves forblir det som lokker de unge til oljebransjen.
Noen av de nye oljejegerne i Lundin. Fra venstre: Anita Andreassen (26), Vilde Bjørnebye (24), Christina Berge (27), Heidi Holte (28), Sofie Bernhardsen (26), Sigmund Slang (25). Foto: Lundin Norge
– På bachelor-nivå besto studiet mest av generell geologi, men med valgfag innen ulike retninger av geologi. Det var kanskje «detektiv-aspektet» ved petroleumsvalgfaget gjorde det til det mest spennende for meg og som gjorde at jeg valgte å ta masteren min i petroleumsgeologi, sier Anita Andreassen, letegeolog i Lundin Norge.
Lundin har utvidet leteavdelingen sin de siste årene, og de nye, unge «oljejegerne» forteller i en sak på Lundins nettsider hvorfor de valgte petroleumsretningen.
Både letegeologene og reservoaringeniørene jobber med å forstå hvor i undergrunnen det kan finnes forekomster av petroleum, og hvordan vi skal klare å produsere disse ressursene. Det kan altså med rette kalles en jakt, eller et detektivarbeid.
– Jeg mener dette er noe av grunnen til at petroleumsgeologi er så interessant, forklarer Andreassen.
Både hun og de andre unge kollegene trekker fram spenningen som en viktig faktor for yrkesvalg. Datagrunnlaget fra innsamling av seismisk data, brønndata og kjerneprøver fra alle tidligere borede brønner blir stadig bedre. Men fortsatt byr moder jord på overraskelser. Både positive og negative, skriver Lundin.
Samme oppgave, nye metoder og verktøy
Detektivenes oppgave er den samme som den alltid har vært – å finne nye forekomster av petroleum på norsk sokkel. Men de unge geologene og ingeniørene er enige om at den største forskjellen ligger i dataverktøy og mulighetene for andre måter å samarbeide på.
– Den største endringen fra generasjonen før oss til nå, er utvilsomt den enorme tilgangen på data og muligheten vi har til å kunne håndtere store datamengder, sier petroleumsingeniør Christina Berge.
Hun jobber blant annet med å optimalisere produksjon fra reservoar.
– Avansert programvare og 3D-modeller gjør det mulig å samarbeide på helt andre måter enn tidligere.
Samtidig er den menneskelige faktoren like viktig som før. Lete- og reservoarmiljøet i Lundin er kjent for å være blant de fremste både i Norge og verden. Og for unge fagfolk er dette en viktig faktor for å søke seg til selskapet.
Heidi Holte jobber som geolog ved Lundin sitt avdelingskontor i Harstad. Hun er bevisst på å dra nytte av kollegers kunnskap.
– Det er kort vei til ekspertisen. Men du kan ikke være redd for å tappe noen på skuldra, eller plukke opp telefonen når du står fast eller lurer på noe, sier Holte.
Samfunnsengasjerte
«Oljejegerne» mener bestemt at de har en stor innflytelse på sin egen arbeidshverdag, og umiddelbart etter ansettelse ble en integrert del av leteteamet.
Berge mener hun får benyttet både utdanningen og samfunnsengasjementet i jobben.
– Jeg mener oljeindustrien er et sted der jeg kan gjøre nytte for meg, og at det gir en mulighet til å være pådriver for en positiv utvikling i industrien, sier hun.
Men de senere årene har interessen for studieretningen hun valgte falt.
– Da jeg begynte på petroleumsstudiet i 2012 var vi over 200 søkere som kjempet om plassene, men da jeg var ferdig var søkertallet rundt 20.
Berge mener noe av årsaken ligger i den generelle samfunnsdebatten, men også aktivitetsnivået på norsk sokkel.
– Da jeg studerte var Johan Sverdrup-utbyggingen i startgropa, og det var rift om nyutdannede. Så kom oljeprisfallet og mangel på nye store prosjekter. Da ble ikke utsiktene til jobb etter endt utdanning særlig gode. Nå ser jobbmarkedet bedre ut, og jeg tror olje- og gassindustrien vil ha bruk for nyutdannede ingeniører i mange år fremover, sier Berge.
