Riften mellom to kontinenter på Island. Her sett fra den eurasiske kontinentalplaten. Foto: Ronny Setså
Forrige uke arrangerte den islandske geologiske foreningen det nordiske geologiske vintermøtet i Reykjavik. Det er ti år siden Island sist var vertskap for konferansen.
Dagen før og dagene etter selve konferansen, arrangerte foreningen en rekke ekskursjoner. Den første ekskursjonen gikk til Reykjaneshalvøya med stopp ved blant annet Broen mellom kontinenter.
Broen krysser den opptil 15 meter brede riften, eller grabenen, som skiller den eurasiske kontinentalplaten fra den nordamerikanske. Platene sklir fra hverandre med en hastighet som tilsvarer hvor raskt en fingernegl gror (om lag to centimeter per år).
Geologene vet imidlertid at oppsprekkingen og spredningen av platene ved Reykjaneshalvøya på Island foregår over et mye større område, og at riften under broen dermed kun utgjør en liten del av spredningssonen.
Guidene kunne fortelle oss at broen ligger i den nordvestlige marginen av riftsonen, mens den sørøstlige marginen ligger 5 km unna.
Islands turistkontor skal likevel ha honnør for initiativet. Riften representerer spredningssonen og fungerer utmerket for å formidle Islands geologi og kontinentalplatespredning (det er satt opp informasjonsskilter på hver side av broen).
Riftsystemet på Reykjaneshalvøya en skjærsone mellom Reykjanesryggen i havet og Sør-Island Seismisk Sone i øst (se kartet under). Resultatet er at ikke alle sprekker og forkastninger i området opptrer parallelt, men er skråstilt relativt til hverandre. For eksempel har riften under broen en retning på 40°, mens normalforkastningen som utgjør marginen av riftsystemet, skjærer gjennom landskapet i retning 70°.
Broen er for øvrig kalt opp etter islendingen Leiv Eiriksson («Leif the Lucky’s Bridge»), som ifølge sagaene var den første som oppdaget Nord-Amerika (rundt år 1000).
Bygget av vulkanisme
– Island er nesten utelukkende bygget av vulkanske bergarter, og det er et samspill mellom to geologiske prosesser som har vært med på dannelsen av øya, sier Rikke Pedersen.
Pedersen er geolog med doktorgrad innen vulkanologi og har vært leder for Nordisk Vulkanologisk Center ved Universitetet på Island siden 2008.
For det første befinner øya seg på den midtatlantiske ryggen der de to kontinentalplatene sklir fra hverandre.
Denne bevegelsen er med på å skape spenninger i berggrunnen, og disse utløses i rykk og napp som kraftige bevegelser mellom sprekker og svakhetssoner (jordskjelv). Der kontinentalplatene sklir fra hverandre har magma nær sagt «fritt leide» opp mot overflaten, noe som bidrar til at ny havbunn (eller nytt land) kan dannes.
For det andre ligger sagaøya over et såkalt varmefelt (engelsk: hotspot).Et varmefelt eret område der en søyle av varmt materiale fra flere hundretalls kilometers (mantelen) dyp strømmer opp. Uten varmefeltet hadde Island aldri reist seg over havoverflaten, men utelukkende vært et undersjøisk fjellandskap.
Slike varmefelt kan være stabile og stasjonære over svært lange tidsrom, gjerne flere titalls millioner år.
– I kombinasjon med platespredningssonen gir hotspoten det ekstra bidraget som er med på å heve Island over havnivået ved å bidra med ekstra smelte som gjennom utbrudd danner nytt land.
Ifølge Pedersen driver varmefeltet sakte, men sikkert i østlig retning. For om lag 50 millioner år siden lå det under Øst-Grønland. Dette har satt spor på Grønland i form av en korridor med vulkanske bergarter og landheving fra nordvest til øst.
– Plategrensen flytter seg delvis etter varmefeltet, det er en prosess som går i rykk og napp og kalles rift jumps. Vi ser at dette påvirker vulkansystemene på Island, der de i vest gradvis avtar i styrke, mens de i øst og nord i dag står for 90 prosent av platespredningsaktiviteten.
Varmefeltet er i dag lokalisert omtrent under Vatnajökull, Europas største isbre målt i volum, som ligger sørøst på Island. Breen dekker ca. åtte prosent av landet, og rommer ikke mindre enn seks aktive vulkanske systemer under isen.
Denne teksten er et utdrag av artikkelen i tidsskriftet GEO 2022. Bestill ditt eksemplar her
