Foto: Ronny Setså
Denne uken arrangerer den islandske geologiske foreningen det nordiske geologiske vintermøtet i Reykjavik. Det er ti år siden Island sist var vertskap for konferansen.
Dagen før og dagene etter selve konferansen, arrangerer foreningen en rekke ekskursjoner. Den første ekskursjonen gikk til Reykjaneshalvøya med stopp ved blant annet det aktive geotermiske området Krýsuvik/Seltún.
I området kan du blant annet se gass/damp-ventiler (fumaroler), boblende gjørmegroper, varme kilder, knallgule svovelavsetninger og rustrøde jernoksider.
Alle «attraksjonene» eksisterer som følge av geotermiske kilder i undergrunnen som sender kokhett vann og damp (samt illeluktende hydrogensulfid) opp mot overflaten.
Den geotermiske energien fra undergrunnen gir området en spektakulær dynamikk, men det levende landskapet utgjør også en viss fare.
Guiden vår forteller om to hendelser i henholdsvis 1999 og 2019 der to dampeksplosjoner fant sted i tilknytning til gamle eksperimentelle borehull. Guide to Iceland beskriver at det tidlig i 2020 forekom noen irregulære utbrudd av varmt vann og damp langs deler av turstien, som ble stengt av i en periode.
Det har tidligere blitt drevet utvinning av svovelet i området. De geotermiske ressursene i Krýsuvik har så langt ikke blitt utnyttet for produksjon av varme eller elektrisitet. Forsøk har blitt gjort, men det har ifølge guiden vært vanskelig å identifisere og treffe kilden under bakken.
Nyttiggjør energien i dypet
Island har utnyttet jordvarmen til bade- og vaskeformål helt siden nordmenn og briter slo seg ned på 800-tallet. Utnyttelse av geotermisk energi til å varme opp skoler, gårder og hus går tilbake til begynnelsen av forrige århundre.
I dag utnyttes jordvarmen mer effektivt og i større skala enn tidligere, og 7 geotermiske kraftverk leverer totalt 750 MW til landets innbyggere via om lag 170 brønner. Dette tilsvarer 66 prosent av energiforbruket og 29 prosent av elektrisitetsforbruket til landets om lag 250 000 innbyggere. Til sammenligning har Fosen Vind med 277 vindturbiner en kapasitet på 1 057 MW.
Island fortsetter å videreutvikle varmeressursene sine, og det har blitt hevdet at geotermisk energi sammen med vannkraft kan dekke hele energibehovet på øya i ikke altfor fjern fremtid.
Dette krever imidlertid forskning og innovasjon, og på dette området gjøres det årlige fremskritt.
Ett viktig forskningsprosjekt er Iceland Deep Drilling Project (IDDP) der den islandske stat sammen med kraftselskapene siden 2009 har jobbet for å utvikle dypere og mer effektive brønner (geoforskning.no: Går dypere og varmere).
Målet er geotermiske brønner som kan produsere 50 MW ved å bore seg ned til superkritiske forhold svært nær magmaet i undergrunnen. Til sammenlikning gir dagens brønner ca. 5 MW. I Norge har de nyeste vindkraftturbinene til Fosen Vind en effekt på 4,2 MW. Det er imidlertid viktig å påpeke at vindkraft har nedetid – det har ikke geotermiske brønner.
IDDP-samarbeidet har så langt boret to testbrønner, og en tredje er under planlegging ved vulkanen Hengill to mil øst for Reykjavik.
Det skal også nevnes at et annet forskningsprosjekt – Krafla Magma Testbed – har satt seg fore å bore inn i en magmakropp på 2,1 kilometers dyp (geoforskning.no: Unikt i verden!). Det unike med Krafla er at det er det eneste stedet i verden der vi vet nøyaktig hvor magmakroppen befinner seg. Årsaken er at magmakroppen for noen år siden ble påtruffet ved et uhell i forbindelse med boring av en vitenskapelig brønn.
Dette prosjektet vil gi verdifull kunnskap om hvilke design og materialer som skal til for å motstå varmen, trykket og det korroderende miljøet vi finner i dypet.
I GEO 2022 kan du lese mer om vulkanisme på Island. Bestill ditt eksemplar her
