Flyfoto av Gudbrandsdalslågen ved Sjoa hvor korn fra ulike bergarter konstant reiser fra sedimentkilde til avsetningsområde (“source-to-sink”). Foto: David Gubler/Bahnbilder
Fra ikoniske Rocky Mountains til slående vakre Gudbrandsdalslågen, disse bergartskornene finnes i utgangspunktet overalt. Selv verdens beste pass kan ikke overgå disse når det kommer til det å reise.
Steinene har blitt fraktet eller transportert fra sedimentkilden til avsetningsområdet (“source-to-sink”). De skled ned fra høye fjell, svømte nedover elvene, rullet rundt på vakre strender, til og med dykket ned i dyphavet.
Steiner er ofte på gruppereise, med ulike størrelser og kjennetegn. Akkurat som oss når vi reiser med en gruppe. Faktisk er de på farten akkurat i dette øyeblikk mens vi leser denne artikkelen, så la oss høre fra reiseekspertene:
1) Pakk lett
Bergarter kan bli transportert av havstrømmer, men det er en grense for overvekt – akkurat som koffertenes vektbegrensning på flyet. Disse havstrømmene kan ikke ta med seg store korn, kun finkornede sedimenter kan fraktes. Større partikler kan bli transportert med turbidittstrømmer eller gravitasjonsstrømmer, men kun de minste kornstørrelsene når lengst.
Så hvis du tenker å reise langt – for eksempel ryggsekktur til vakre Dolomittene i Italia, er det best å pakke lett. Tilpass vekten på ryggsekken med formen din.
2) Følg strømmen!
Ved ankomst til reisemålet vil partiklene følge prinsippet om førstemann til mølla når det kommer til avsetning. Når de svømmer fra en kontinentalsokkel til en skråning i havet, vil de danne en klinoform – et utadgående mønster stablet fra eldre bergarter til de nyere. Så når du kommer til en travel grensekontroll med lang kø – eksempelvis hos Hartsfield-Jackson Atlanta Airport (verdens travleste flyplass i 2022) – ikke la deg stresse, bare følg strømmen slik bergartene gjør.
3) Sjekk klimaet
Hvis du planlegger en strandferie, for eksempel til det norske folks favoritt Gran Canaria, er det lurt å sjekke forholdene rundt temperatur og luftfuktighet der. Ta med solkrem, da du sannsynligvis vil være veldig eksponert under solen og være mer aktiv.
Våre reiseeksperter (les: bergartene) sier at ved høy temperatur og varmt klima er de mer “aktive” i betydningen av at de blir mer erodert og lettere transportert. Nyere forskning viser at klimaet spiller en viktig rolle for transporten av sedimenter til et basseng (Sømme et al., 2023).
4) Sakte, men sikkert
Hva med å bestille en tur med Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes? Denne legendariske reisen har blitt gjennomført siden 1900-tallet. Tilsynelatende reiser gruppen av partikler også den samme ruten i dag, selv om bare de finkornede partiklene kan slutte seg til det sakte tempoet (opptil en kilometer i timen) til havstrømmenes transportmekanismer (se kartet under).
Men når startet denne havsirkulasjonen som forbinder Atlanterhavet til det arktiske havet via Barentshavet? I en ny modelleringsstudie (Lasabuda et al., 2023) fra Barentshavet viser vi at disse strømmene må ha startet sin bevegelse en gang etter 2,7 millioner år siden.
Så, nyt den saktegående, men sikre turen med Hurtigruten på samme måte som sediment-partiklene flyter lykkelig avgårde i et enda saktere tempo med havstrømmene.
5) Reis ansvarlig – karbon-utligne utslippet ditt
Reisende kan bidra til karbonutslipp når de reiser, spesielt hvis de bruker fly og andre drivstoffbaserte transportmetoder. Dette vil påvirke planeten vår gjennom global oppvarming.
Du kan imidlertid finne alternativer for å karbon-kompensere fotavtrykket ditt, for eksempel ved å delta i flyselskapets karbonkompensasjonsprogrammer eller donere til organisasjoner som driver med karbonkompensasjon.
Bergarter kan bidra til å kompensere for deres reise fra sedimentkilde til avsetningsområde mye senere, når de har blitt avsatt og deretter begravd i millioner av år. De kan danne et «reservoar» for karbonlagring. Ingeniører pumper i dag CO2 inn i dette reservoaret og lagrer det i lang tid. Dette er et av eksemplene på hvordan bergarter bekjemper klimaendringer. Hva med deg?
Håper du finner disse tipsene nyttige for din neste reise. God tur!
Jeg vil takke Ellen Hætta (UiB), Kai Mortensen (UiT), Renate Walberg (UiT) og Hilde Hvistendahl (UiO) for tilbakemeldinger og oversettelse av teksten til norsk.
Amando Lasabuda er forsker i geologi ved UiT Norges arktiske universitet.
I september 2023 vil han starte på et treårig Marie Sklodowska-Curie Actions (MSCA) Global Postdoc Fellow ved Universitetet i Sydney, Australia og Universitet i Oslo for prosjektet BRAVO (Barents Sea Evolution), et prosjekt som tar for seg rekonstruksjon av paleogeografi og transport fra sedimentkilder til avsetningsområder (“source-to-sink”) i Barentshavet.
Dette er hans bidrag til formidlingskonkurransen 2023.
Referanser
GEBCO, 2022. GEBCO_2022 Grid.
Lasabuda, A.P.E., Hanssen, A., Laberg, J.S., Faleide, J.I., Patton, H., Abdelmalak, M.M., Rydningen, T.A. and Kjølhamar, B.E., 2023. Paleobathymetric reconstructions of the SW Barents Seaway and their implications for Atlantic-Arctic ocean circulation. Communications Earth & Environment 4, 231. https://doi.org/10.1038/s43247-023-00899-y
Sømme, T.O., Huwe, S.I., Martinsen, O.J., Sandbakken, P.T., Skogseid, J. and Valore, L.A., 2023. Stratigraphic expression of the Paleocene-Eocene Thermal Maximum climate event during long-lived transient uplift—An example from a shallow to deep-marine clastic system in the Norwegian Sea. Frontiers in Earth Science, 11: 1082203.
