I 2012 og 2013 presenterte norske geologer en ny modell for hvordan enkelte sandkropper i Nordsjøen ble dannet i kvartær. To forskere er uenig i teorien.
Figur 1: Klikk for større bilde. Paleogeografisk rekonstruksjon av Nord-Europa og Nordsjøen for ca. 15 millioner år siden. En hypotetisk landbro etter Løseth & Henriksen (2005) og Løseth et al. (2015) er inntegnet i figuren til venstre. En slik landbro ville ha avsnørt Nordsjøen i perioden fra ca. 15 til 5 millioner år før nåtid, det vil si i 10 millioner år. Beliggenhet til brønnene og borehullene med Bolboforma-plankton er også tegnet inn (se figur 2). Figuren til høyre er en paleogeografisk rekonstruksjon i samme tidsrom slik Rundberg og Eidvin (2015) har oppfattet det. Illustrasjon: modifisert etter Rasmussen et al. (2008), Knox et al. (2010) og Eidvin & Riis (in prep.)
I 2012 og 2013 publiserte Helge Løseth, geolog ved Statoils forskningssenter i Trondheim sammen med flere medforfattere to artikler om sandinjeksjon i Nordsjøen.
I artiklene foreslo de blant annet at enorme mengder sand ble presset opp til havbunnen fra underliggende lag under trykket av glasiale avsetninger i kvartær.
Men nylig publiserte de to norske geologene Yngve Rundberg (tidligere Svenska Petroleum Exploration) og Tor Eidvin i Oljedirektoratet sine argumenter mot denne teorien i en artikkel som heter «Discussion on Late Cenozoic geological evolution of the northern North Sea: development of a Miocene unconformity reshaped by large-scale Pleistocene sand intrusion», publisert i tidsskriftet Journal of the Geological Society.
De viktigste argumentene mot den nye teorien er i følge Rundberg og Eidvin disse:
1. Mangel på kilde for sandene
2. Urealistisk størrelse på fenomenet
3. Konflikt med brønndata
– Teorien de har fremsatt om en omfattende intrusjonsaktivitet og sandvulkanisme i tidlig pleistocen mener vi er feil, sier Rundberg.
Rundberg forteller at han og Eidvin ikke er skeptiske til at remobilisering og sandinjeksjon har forekommet i den nordlige delen av Nordsjøen, men de har en helt annen tolkning omkring dette enn Løseth og medforfatterne.
– Vi har i en årrekke arbeidet med den post-eocene lagrekken i den nordlige delen av Nordsjøen, og Løseth med flere sin teori er i stor konflikt med vår tolkning og forståelse av post-eocene sandavsetninger, samt den paleogeografiske utviklingen av Nordsjøbassenget, fortsetter Rundberg.
Det er hovedsakelig fire punkter Rundberg og Eidvin er uenige med Løseth og medforfattere om:
Det første punktet går på det Løseth med flere har beskrevet som ekstrusiv sand. Rundberg og Eidvin mener denne sanden, som er av pleistocen alder, er avsatt som turbiditter i det prograderende Naust-systemet, og umulig kan representere ekstrusiver.
– Vi mener å ha sterke bevis for at sandene i Naustformasjonen er glasiale, gravitative avsetninger, fremholder Rundberg.
De to geologene peker blant annet på mineralinnhold- og sammensetning som et bevis for dette.
– Sanden har en tydelig umoden karakter, som er typisk for glasiale avsetninger. Den skiller seg klart ut fra sandavsetninger i Rogaland- og Hordalandgruppen, sier Rundberg.
Også fossilinnholdet, som kun inneholder pleistocene faunaer, og ingen spor etter eocene/paleocene faunaer, peker mot at sanden ikke kan være eldre enn pleistocen (og dermed ikke ekstrudert).
Figur 2: Klikk for større bilde. Forekomst av Bolboforma-plankton i brønner fra Nordsjøen og borehull på Vøringplatået (Norskehavet) i sedimenter som er ca. 14 – 8 millioner år gamle (se oversikt i kartet på figur 1b). Illustasjon: modifisert etter Eidvin & Riis (in prep.)
Et tredje bevis, ifølge Rundberg, er den pleistocene paleogeografien.
– Kartlegging av avsetningsflaten for den aktuelle sandavsetningen viser at denne sanden finnes i brønner mot sør på betydelig grunnere dyp enn i Snorre-området, der Løseth med flere hevder den strømmet ut på havbunnen. Det er vanskelig å forestille seg at sanden har beveget seg oppoverbakke etter denne ekstrusjonen, konstaterer Rundberg.
Et fjerde poeng er ifølge Rundberg og Eidvin at det finnes flere lignende sandavsetninger i det prograderende Naustsystemet, og at den aktuelle sandavsetningen har en seismisk signatur som er lik andre sander i dette systemet.
De tre andre punktene som Rundberg og Eidvin er uenig med Løseth og medforfattere om er:
- Sandene i oligocen som Løseth med flere har tolket som intrusiver, mener Rundberg og Eidvin er turbidittavsetninger avsatt fra vest som resultat av hevningen av Shetlandsplattformen.
- «Haugene» på den miocene inkonformiteten i Snorre- og Visund-området er ikke et resultat av intrusiver i den oligocene lagpakken. De tror heller at de kan være initiert av differensiell kompaksjon over oligocene kanalsander, og at de senere er blitt påvirket av andre prosesser knyttet til migrasjon og lekkasje av hydrokarboner.
- Rundberg og Eidvin tolker erosjonsstrukturene i Tampen-området som et resultat av sterke havstrømmer over et terskelområde i den nordlige delen av Nordsjøen. De utelukker samtidig en fullstendig eller delvis avsnøring av Nordsjøen, slik Løseth med flere har foreslått.
Les den utvidete versjonen av Rundberg og Eidvins motargumenter her
Bildet viser et fossilt plankton som på latin heter Bolboforma badenensis, og er funnet på 1 040 meter nede i brønn 15/9-13 (øvre del av midtmiocen, se også søylen til høyre på Fig. 2). Diameteren er ca. 0,12 mm. Et slikt fossilt plankton skulle ikke ha vært tilstede i sentrale Nordsjøen hvis Løseth et als teori er riktig ifølge Rundberg og Eidvin. Foto: Robert Williams og Tone Tjelta Hansen (Oljedirektoratet)
