For 10 000 år siden var Nedre Glomsjø landets største innsjø. Da demningen brast, herjet en flom med størrelse med Amazonas-elven dalførene i sør.
Terrengmodell viser strandlinjer (vannstanden) til Nedre Glomsjø som eksisterte for om lag 10 000 år siden. De Geer-morener er også synlige og dokumenterer et isdekke i tilbaketrekning. Illustrasjon: NGU
Godt oppe i dalsidene i Glomdalen nord i Hedmark kan en skimte sporene etter det som var Norges desidert største innsjø. Strandlinjene som i dag er dekket av vegetasjon, vitner om det som en gang var Nedre Glomsjø.
Nedre Glomsjø var om lag dobbelt så stor som dagens Mjøsa og eksisterte for ca. 10 000 år siden, da istidens mektige isdekke var i full tilbaketrekning.
Forske Fredrik Høgaas i Norges geologiske undersøkelse (NGU) omtaler de nye resultatene som blant annet har kommet gjennom laserdata (LiDAR).
Ved hjelp av LiDAR-metoden kan forskerne fjerne all vegetasjon fra kart og terrengmodeller slik at kvartære landformer som i dag er dekket av skog trer frem i lyset.
Nedre Glomsjøs gamle strender er enkelte steder lett å oppdage ved hjelp av LiDAR, og ligger opptil flere hundre meter over dagens dalbunn.
Forskerne i NGU har også oppdaget såkalte De Geer-morener. Disse morenene vitner om en tid da brefronten trakk seg tilbake under vann. Det er altså en sammenheng mellom strandlinjene og morenene som betyr at isdekket trakk seg tilbake i en åpen Nedre Glomsjø.
På et tidspunkt brast sjøen som følge av et stadig krympende isdekke. Vannet fant en dreneringsrute gjennom isen. Vannstrømmen var enorm, og sammenliknbar med vannføringen i dagens Amazonas.
Med til forskjell fra elven i Brasil, fant denne elven sted i trange dalfører, og var proppfull av isfjell.
Resultatet ble ifølge Høgaas en syndeflod som gravde langstrakte fordypninger på sin vei sørover. Jutulhogget ble dannet.
