Dette bildet ble tatt dagen etter vulkanutbruddet. Vi ser store mengder aske i atmosfæren over Stillehavet. Foto: NASA
Da vulkanen Tonga-Hunga Ha’aapai gikk i århundrets så langt største utbrudd i januar i år, skapte det en trykkbølge som skal ha gått minst tre ganger rundt jorda. Samtidig sendte det ut totalt ti kubikkilometer med aske og mer grovkornet materiale.
Hendelsen førte også til dannelsen av en tsunami som førte til store ødeleggelser i Tonga, og som senere også traff andre land som grenser til Stillehavet som USA og Peru.
Geoforskning.no: Vanninntrengning ga eksplosivt utbrudd
Nå avslører forskere nok en effekt utbruddet hadde på planeten vår.
I en forskningsartikkel publisert i Geophysical Research Letters av blant annet forskere fra NASA og Jet Propulsion Lab, Caltech (California Institute of Technology) kan vi lese at vulkanen også sendte enorme mengder vanndamp opp i stratosfæren.
De har estimert mengden til 146 millioner tonn, noe som tilsvarer om lag 10 prosent av mengden vi normalt finner i det midtre laget i atmosfæren (ca. 10 – 60 km høyde).
Det er ifølge artikkelforfatterne betydelig større mengder vanndamp enn hva andre store vulkanutbrudd har sendt ut.
Den ekstra mengden vanndamp som nå befinner seg i stratosfæren, og som kan bli værende der i flere år fremover, vil få konsekvenser. Forskerne mener vanndampen kan påvirke atmosfærekjemien, noe som blant annet kan føre til at ozon brytes ned slik at ozonlaget midlertidig blir tynnere.
En annen effekt er overflatetemperaturene på jorda. Vanligvis vil store vulkanutbrudd ha en midlertidig nedkjølende effekt på klimaet som følge av at gassene og partiklene som sendes ut kan reflektere noe av sollyset tilbake ut i verdensrommet.
I tilfellet Hunga-Tonga Ha’aapai er det derimot annerledes, ettersom det primært var vanndamp som ble skutt ut. Vanndampen kan ha en midlertid varmende effekt på klimaet ettersom vanndamp fanger opp varme.
Effekten vil imidlertid ikke være langvarig ettersom «overskuddet» av vanndamp gradvis vil forsvinne fra stratosfæren.
Årsaken til at vulkanen produserte så store mengder vanndamp, er ifølge forskerne fordi vulkanens kaldera (forsenkning, kraterstruktur) lå på akkurat passe dyp i havet (150 meter). Hadde den ligget grunnere, ville mindre mengder vann blitt kokt, og hadde den ligget dypere, ville trykket fra sjøvannet begrenset utbruddets kraft.