– Vårt mål er å gjøre CO2 om til stein. Dette kan skje ved hjelp av reaksjoner med vulkanske bergarter. Disse har vi mye av både i Nordsjøen og langs den atlantiske marginen på kontinentalsokkelen, forteller Henrik Svensen, professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, i en nyhetssak på instituttets nettsider.
Han skal lede det nye forskningssenteret for CO2-håndtering (CCS) ved UiO. Senteret heter VISTA Centre for CO2 storage in volcanic-sedimentary systems (VICCO), er underlagt Institutt for geofag og fungerer som et tverrfaglig samarbeid ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet.
VICCOs overordnede mål vil være å undersøke potensialet for storskala og sikker lagring av CO2 i de delene av norsk sokkel som består av vulkansk-sedimentære systemer. Forskerne skal fokusere spesielt på karbonatdannende reaksjoner i de magmatiske bergartene.
Dette skriver Institutt for geofag.
Norskehavet og Vøringplatået er kjent for sine utbredte, kilometer-tykke vulkanske bergarter. Vulkanismen kan sees i sammenheng med dannelsen av Atlanterhavet for om lag 55 millioner år siden, der store mengder magma ble presset opp og avsatt på og under havbunnen mellom Norge og Grønland. Sedimentære bergarter opptrer gjerne mellom sekvensene av lava og magma.
Øyner tryggere lagring
Det er sedimentære bassenger som tradisjonelt har blitt sett på som mest egnede for lagring av CO2. I Norge har vi lang erfaring med injisering av CO2 i porøse sandsteiner ved Sleipner og Snøhvit, og senere i år starter Northern Lights kommersiell CO2-lagring.
De seneste årene har imidlertid forskere sett at lagring i basalt kan være vel så bra, og kanskje bedre.
Det islandske teknologiselskapet CarbFix har testet injisering av CO2 i de magmatiske bergartene på Island i en årrekke, og vist at klimagassen raskere blir mineralisert (blir til stein) når lagringsmediet er basalt.
Mineralisering regnes som den sikreste formen for CO2-lagring fordi gassen går over til fast form. I tradisjonelle lagringsmedier som sandstein, kan mineraliseringsprosessen ta tusener av år, og i mellomtiden vil det være en risiko for lekkasje.
Institutt for geofag påpeker at forskerne i senteret allerede utgjør et ledende og internasjonalt vitenskapelig team, med flere tiårs erfaring innen de vulkanske-sedimentære systemene og CCS. Også viten om prosesser på poreskalanivå er godt etablert på «nedre Blindern».
Teamet skal utforske prosesser innen karbonatisering fra både porøse strukturer og reaksjonsmekanismer i nanoskala til storskala lagringspotensial, og CO2-lagring i ulike typer geologiske reservoarer på sokkelen.
– Et av våre mål med VICCO er å gi ny innsikt i potensialet for sikker CO2-lagring på både pore- og bassengnivå under havbunnen. Det er avgjørende for CCS-planene å kunne definere permanent lagringsevne i et mulig reservoar, avslutter Henrik Svensen.
Fra klimagasskilde til klimagasslager
Det er verdt å merke seg at den storstilte vulkanske aktiviteten som fant sted i Norskehavet for rundt 55 millioner år siden førte til enorme utslipp av klimagasser.
I henhold til teorien (fremsatt av blant annet Svensen og Planke i 2004) trengte magma inn i sedimentene og modnet (varmet opp) det organiske materialet (planterester) slik at gasser ble dannet (geoforskning.no: Gåten er fortsatt ikke løst).
Utslippene var trolig den viktigste bidragsyteren til den globale varmeperioden kjent som Paleocene-Eocene Thermal Maximum (PETM). Over en periode på om lag 170 000 år var verden faktisk 5 – 8 °C varmere enn før temperaturstigningen. Aldri igjen har jorda vært like varm.
I fremtiden kan de samme magmatiske bergartene kanskje tas i bruk for å begrense menneskelige utslipp av CO2.
I 2021 var det internasjonale boreprogrammet IODP på tokt i Norskehavet og hentet inn rundt 1 km med borekjerner fra flere lokaliteter der vulkanisme har funnet sted.
geoforskning.no: Eldgammel klimagåte kan endelig bli løst
VISTA-programmet er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi og Equinor. VICCO er ett av to nyopprettede forskningssentre som hver får 25 millioner kroner over fem år.
