Atle Rotevatn, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap, UiB og seniorforsker ved Uni CIPR trives godt i felt. Her foran en bruddkorridor/-sone. Foto: Eivind Bastesen
– Vest-Sinai er et fantastisk område for geologer å gjøre feltarbeid, framholder Atle Rotevatn, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap (UiB) og seniorforsker ved Uni CIPR (Center for Integrated Petroleum Research).
Rotevatn har sammen med seniorforsker ved Uni CIPR, Eivind Bastesen, besøkt halvøya mellom Afrika og Asia regelmessig de siste årene. Suez-riften vest for halvøya har skapt et ”forkastningseldorado” for strukturgeologer, men også stratigrafer og sedimentologer kan reise hit for å lære. Ørkenregionen er preget av lite vegetasjon. Det gir grunnlag for gode blotninger.
– Sinai er et av få steder i verden der geologiske strukturer og sedimentære lagpakker enkelt kan følges over store avstander. Dette har gitt oss unike muligheter til å forstå mer om større forkastninger, fortsetter han.
Rotevatn og Bastesen har ved flere anledninger forsøkt å følge forkastninger fra begynnelse til slutt for å studere laterale variasjoner, med stort hell.
-Jeg ser på Sinai-området som et laboratorium for forkastningsstudier. Med svært god eksponering over lange avstander har vi her muligheten til å teste teorier og modeller i praksis, sier Bastesen.
DISKUTERER: Eivind Bastesen, seniorforsker ved Uni CIPR, viser engasjement under feltarbeidet. Foto: Atle Rotevatn
Han peker blant annet på potensialet for å forstå mer om deformasjons- og forseglingsegenskapene til store forkastninger. Det er svært nyttig kunnskap for både petroleumsindustrien og i forbindelse med CO2-lagring. Ikke minst er det verdifullt fra et grunnforskningsperspektiv.
Forkastninger består typisk av en kjerne og en omsluttende destruksjonssone. Forkastningskjernen er det området hvor mesteparten av forkastningens bevegelse er akkumulert, mens destruksjonssonen er karakterisert ved å være sterkt oppsprukket. Denne oppsprekkingen avtar med avstanden fra forkastningen.
God analog for olje- og gassreservoarer
– I Sinai har vi fått en grundigere oversikt over hvordan oppsprekkingen i destruksjonssonen oppfører seg ved å kunne følge individuelle forkastninger over lange avstander, fortsetter Rotevatn.
– Vi har videre sett på hva som skjer der to eller flere individuelle forkastninger møtes eller lenkes sammen (overlappsoner eller relaysoner). Her finner vi et svært komplekst oppsprekkingsmønster, noe som kan gi høy porøsitet og permeabilitet.
Deler av stratigrafien i Sinai-området er preget av karbonatbergarter. Over halvparten av verdens oljeressurser ligger i nettopp karbonatreservoarer.
Intens oppsprekking i destruksjonssonen nær en forkastning. Foto: Eivind Bastesen
– Mange av disse reservoarene er deformert og gjennomsatt av sprekker og forkastninger. Dette påvirker væskestrøm i undergrunnen og forståelse av denne typen strukturer er derfor svært viktig i forbindelse med leting og produksjon av olje og gass, påpeker Bastesen.
Dette er en av grunnene til at regionen er et yndet sted for geologer å besøke. Her kan de nemlig studere analogier til mange av verdens oljereservoarer – godt eksponert på land.
Publisert og framtidig forskning
Mye av forskningen Rotevatn og Bastensen har gjort i Sinai de seneste årene har blitt publisert i anerkjente tidsskrift som Journal of Structural Geology og AAPG Bulletin (American Association of Petroleum Geologists).
Like etter nyttår fikk forskerne beskjed om at deres seneste artikkel fra Sinai vil bli publisert i Journal of the Geological Society. Artikkelen presenterer ny kunnskap om forkastningsutvikling og –egenskaper basert på feltstudiene i Vest-Sinai.
Det er liten grunn til å tro at historien vil slutte her. Bastensen og Rotevatn forteller om hva de har lyst til å studere i ørkenen i årene som kommer. Viktige temaer er modellering av spenninger, analyse av væskestrøm og –innslutninger, permeabilitet, diagenetisk historie og migrasjon av saltvann og olje fra den nærliggende oljeproduserende Suez-bukten.
UTEN MAT OG DRIKKE…: Forskerne fra Universitetene i Bergen og Manchester fikk servert grillet mat, salater, ris og falafel under ørkensolen. Og ikke minst masse flaskevann. Foto: Eivind Bastesen
