Det gikk ikke helt som planlagt. Etter bare fire dager på elva tok storflommen med seg det meste av leiren. Fire geologistudenter på jakt etter gull og eventyr stod ribbet tilbake.
Fire geologistudenter på tur i Alaska, med gull i blikket, er – til tross for et fatalt uhell – svært fornøyde med sitt sommereventyr. Foto: Gullgraverne
Drømmen brast etter bare få dager. Fire geologistudenter på sitt livs eventyr måtte tåle den enorme skuffelsen da teltet med all provianten forsvant i de enorme vannmassene. Uten en lyd – mens natteroen hvilte over leiren – steg elva med to og en halv meter (!), hvorpå omtrent alt de trengte de neste fem ukene ble lette ofre for den sterke strømmen. Sheenjek River hadde gått over sine bredder på en måte som ingen hadde forutsett.
– Jeg var først ut av teltet den morgenen, vannet møtte meg i åpningen, og det var med vantro at jeg så at teltet med mat og utstyr var borte – forsvunnet, fortalte Eero Bekkedal dagen etter havariet, tydelig preget etter en skummel opplevelse. Da var han og de tre andre guttene trygt tilbake i Fairbanks, etter en drøyt ett døgn lang redningsaksjon.
Etter natteflommen var dette alt som var igjen av utrustningen. Langt fra nok til å fortsette, og en redningsaksjon med flytransport var eneste utvei. Foto: Gullgraverne
Planen var å padle seks uker på Sheenjek og Yukon River, der jakt, fiske og ikke minst gullvasking skulle få dagene til å gå som en røyk (GEO 04/2010, s. 7; «Gulltørsten og det store eventyret»). Og alt gikk etter planen de første dagene. Det ble gjort innkjøp av mat og resterende utstyr i Fairbanks, to bushfly transporterte dem til startstedet langt oppe i fjellkjeden Brooks Range, og kanoene fløt vakkert på elva, mens sola skinte døgnet rundt og termometeret viste opp mot 30 grader.
Fisk og vilt ble fortært ved det sprakende leirbålet, og stemningen var høy, kunne de fortelle på kortfattede tekstmeldinger fra satellitt-telefon. Det var bare å nyte dagene, langt borte fra pensum og eksamener, men med et sterkt ønske om å finne gull.
Den ti dager lange erstatningsturen gitt til Beaver Creek i White Mountains nord for Fairbanks. Med godt vær, godt fiske, godt kameratskap, dyreliv i massevis og funn av «masse gull», ble Alaska-turen likevel vellykket for de fire eventyrerne. «Den beste turen noen gang», var omkvedet. Foto: Gullgraverne
Men naturen er lunefull. Og kanskje mer så i Alaska enn i norsk natur.
– Vi ante fred og ingen fare da vi gikk og la oss. Det hadde ikke regnet på lang tid, og det var ingen forvarsler om at elva skulle vokse ut over sine bredder. Men i løpet av natta steg elva dramatisk, og uten at vi merket noe som helst rev den med seg både proviantteltet og den ene kanoen vår. På grunn av bjørnefaren stod proviantteltet et godt stykke unna de teltene vi sov i. Ulykken var at det var plassert på et lavere nivå. Derfor ble det tatt. Hadde vi sovet litt lengre ned, hadde vannet også kommet inn i campen vår, men da hadde vi kanskje reddet provianten og utstyret, og hele turen, sier Hans Jørgen Kjøll.
Men hva var grunnen til at elva steg? Våre fire eventyrere spekulerte selvsagt svært på dette. Det samme gjorde lokalfolk som de kom i snakk med etter hvert. Ikke minst bushflygerne som har stor kunnskap om de lokale forholdene.
| Konkurransen vasket bort I samarbeid med de fire gullgraverne hadde geo365.no tillyst en konkurranse for elever i den videregående skolen. Konkurransen gikk ut på at elevene skulle gjettet hvor mye gull de fikk vasket ut av elva på sin seks uker lange ferd. Som vi nå vet, forsvant gullgravereventyret med vannmassene, og da forsvant også grunnlaget for konkurransen. Sagt på en annen måte: Den er avlyst. |
Ettersom det ikke hadde regnet skikkelig på lang tid, er det nødvendig å lete etter andre årsaker. Mest sannsynlig har vi å gjøre med et godt gammeldags jøkulløp. Selv om det var juli måned, smeltet snøen fortsatt i høyfjellet, og kanskje var det en isdemning som hadde bristet, og på den måten tilført elva unormalt store vannmengder. På et – for Gullgraverne – særdeles ugunstig tidspunkt.
– Vi hadde forberedt oss på at det skulle skje noe galt underveis, og hadde tatt våre forholdsregler, men at det vi skulle gå skitt bare få dager etter start, det var vi i alle fall ikke mentalt forberedt på, sier Martin Stormoen.
Ergrelsen var naturlig nok større enn det nesten er mulig å forestille seg. Men ekte mannfolk tar nederlag med fatning, og etter et par døgns betenkningstid – og hvile – ble de enige om en annen, litt kortere tur, helt i tråd med «reserveplanen» som de heldigvis hadde inkludert i forberedelsene. Den turen ble usedvanlig vellykket, og derfor en god kompensasjon for den store skuffelsen.
Mer om dette kan du lese på «gullbloggen» som du finner på geo365.no.
Å finne gull var det store høydepunktet på turen. «Utrolig gøy», kommenterer de fire. Foto: Gullgraverne
Denne saken ble først publisert i GEO 05/13.
