Toktet i Norskehavet går mot slutten, og ett av de siste borehullene går rett ned i en 50 millioner år gammel vulkan som kan ha blitt dannet delvis under og delvis over havoverflaten.
Dette seismiske profilet viser den strukturelle høyden som mest sannsynlig er en vulkan og borehullet rett øst. Illustrasjon: Sverre Planke (basert på data fra OD – HV96)
– Vi måtte vente på at været skulle bli bedre i nesten fire døgn. Det ble også behov for litt rydding etter at en stor bølge fikk båten til å krenge litt ekstra, forteller Sverre Planke, Co-Chief Scientist på det pågående IODP-toktet.
Forskerne på boreskipet JOIDES Resolution måtte i forrige uke midlertidig vende kursen sørover på grunn av uværet i Norskehavet.
Fredag kom de seg tilbake til Lofotenbassenget for å bore siste lokalitet.
Les daglige oppdateringer fra toktet her
Ifølge Planke har boreskipet i løpet av helgen og denne uken boret et hull på østflanken av en strukturell høyde på 2 800 meters dyp.
Seismiske data har vist at denne høyden er omtrent 2 kilometer høy og 15 kilometer bred.
– I løpet av helgen har vi dokumentert at denne høyden er en vulkan som ble dannet i tidlig eocen tid (ca. 50 millioner år siden).
LES OGSÅ: Borer ned i gammel lava
Borekjernene avslører dessuten at vulkanen delvis ble dannet under vann.
Målet med brønnen har nettopp vært å dokumentere at den såkalte «Outer High»-strukturer er en grunn marin vulkan.
Et kjent eksempel på grunne marine vulkaner er Surtsey, Islands sørligste punkt. Surtsey ble dannet som et vulkanutbrudd som startet 130 meter under havoverflaten, og 14. november 1963 nådd den overflaten. Utbruddene fortsatt til 1967, og da nådde øya sin maksimale utbredelse.
Den øverste kjernen viser deler av en putebasalt som dannes ved at lava møter på vann (under havnivå). Den har en finkornet rand med glassaktig basalt og underliggende blærer i et radialt mønster. Kjernen under viser fragment av putebasalt omsluttet av (i en matrise) omdannet vulkansk glass bestående av sorte og grønne finkornede mineraler. Slike sedimentære bergarter av vulkansk opphav kalles putebreksjer eller hyaloklasitter. Foto: Sverre Planke / IODP JRSO
Ifølge Planke har kjerneprøvene så langt gitt en god dokumentasjon på at høyden er en vulkan, men håper på flere bekreftelser gjennom flere kjerneprøver over de neste dagene.
– Vi har funnet flotte putebasalter og sedimentære bergarter av vulkansk opphav så langt.
Forskerne fortsetter å bore i vulkanen utover denne uken, før de til helgen setter kursen tilbake til Reykjavik, der toktet startet for nesten to måneder siden.
